Jeg er ikke lengre er hennes beste venn, unntatt på skolen. Hva gjør deg?

Det er helt forståelig at du er lei deg når du føler deg så alene som du gjør. Det er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så føles noen ganger den følelsen veldig utholdelig og vond.

Når man har slike vonde og triste følelser inni seg så fikk du det kanskje litt bedre når du skrev til oss? Bare det å slippe tankene ut av hodet er for mange en god ting å gjøre. Skrive det ned på papiret, tenke igjennom det du skal skrive og kjenne etter inni deg om det du skriver føles rett. Som du ser så har du vært veldig flink til akkurat dette fordi du har beskrevet deg selv og din situasjon veldig godt. Det må du ta til deg!

Det er helt forståelig at du synes at dette er trist og at det går inn på deg følelsesmessig. Du vil jo være en likeverdig venn som både vennen din og de andre kan komme til, på lik linje som at de velger hverandre.

Det å føle seg utestengt er ikke en god følelse. Da begynner tankene dine å tenke tanker om hvorfor det er slik. Tenker du mange tanker om dette så vil tankene også sikkert begynne å bli negative tanker og du begynner å tvile på om du egentlig er en god venn? er du ikke viktig nok? er du ikke like godt likt som de andre? osv.

Det er veldig slitsomt og går rundt og føle at du ikke er god nok, fin nok, flink nok, spennende nok osv. Alt dette fordi du tenker at kanskje er vennene dine bedre enn deg. Det å komme i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. De kan også bli så store at du begynner å tro at det du tenker er en sannhet. Dette er skummelt fordi tanker er jo ikke en sannhet, det er jo bare hvordan du ser og tolker en situasjon der andre ser og tolker noe helt annerledes. Negative tanker setter seg også mange ganger i kroppen og man kjenner på magevondt, hodepine, pusteproblemer osv. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte vennene dine, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig.

Bare det å få satt ord på følelsene dine kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på det som skjer som litt mer normalt, uten å tenke at dette er din skyld eller at de ikke lengre bryr seg om deg. Det er slik at ingen kan tvinge dem til å ta deg med i fritiden, men skjønner at det er frustrerende for deg da dere har det så fint i skoletiden.

Siden du har kjent venninnen din så lenge så kan du ta dette opp med henne. Tenk ikke over det hun sa om den andre jenta, da dette gjelder deg. Prøv så godt du kan å forklare henne at når hun utelukker deg så gjør det deg vondt. Du tenker da at du ikke er god nok og det er en vond følelse. Se da hvordan vennen din forklarer seg og kanskje viser det seg at det er en grunn til at det blir slik det blir. Det å snakke sammen fører til at dere bedre kan se hverandre og vise forståelse for hverandre.

Det er nok slik at hvis dette har vært en av de andre jentene så hadde nok også de reagert. Det er ikke en god følelse for noen å føle seg utenfor. Det er dessverre slik at det er mange trioer eller flere i vennegjenger som føler at de alltid er andrevalget. Det er igjen ikke en god følelse. Som du også kanskje har lest i andre svar i ung.no så skriver vi også mye om at ungdomstiden er en vanskelig tid for mange fordi så store forandringer skjer. Mange forandrer seg gradvis og får nye venner eller nye interesser og det er vondt å kjenne på. Det er kanskje ikke slik i ditt tilfelle, men prøv å snakke og se om du får forståelse for det du føler.

Som du ser så er det tøft å være ung, det å skal føle seg lik de andre og like mye verd. Begynner man å føle seg utenfor så gjør det vondt. Har du det vondt så søk trøst der du kan få trøst. Det å snakke med foresatte om dette, tanter, trenere eller helsesykepleier kan hjelpe mye. Det å få ut tanker, snakke høyt om dette og se at de følelsene du har er det helt naturlig at du har. Alle vil ha følt det slikt, det er helt normalt. Prøv å se om du kan endre dette, hvis ikke så må kanskje nye tanker tenkes for at du skal slippe å ha det så vondt som du har det nå. Det er nok mange rundt deg som kjenner seg som et andrevalg selv om de er akkurat like gode som alle andre.

Håper at du får snakke med venninnen din selv om hun sa det hun gjorde sist. Ditt vennskap er nok litt annerledes og bør derfor snakkes om. Hvis det ikke skjer noen endring så husk at du må ta ansvar for ditt liv, så tenk etter hvordan du vil bruke fritiden din og med hvem. Legger også ved noen artikler du kan lese og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.