Hvordan henge med venner også etter skolen?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hvordan du skal gjøre. Det er helt forståelig at det ikke kjennes greit ut at de vennene du har på skolen ikke vil være sammen med deg på fritiden.

Å føle seg alene og utenfor en vennegjeng er en vond opplevelse. Mange kjemper veldig for å høre til, og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor. Noen holder andre bevisst utenfor gjengen i et forsøk på å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er i lengden dumt for sin egen del, og vondt for den som stenges ute.

Du skriver ikke om dine venner gjør ting sammen i fritiden på grunn av at de er sammen på en idrett eller annen organisert aktivitet. Hvis de gjør det så er det kanskje fint om du kan vurdere om du vil starte med en aktivitet for å være sammen med dem. Hvis det er slik at de bare henger sammen så vil det være viktig for deg å kunne snakke med dem som velger deg bort for å finne ut om hva som skjedde. Mange vennskap har nok blitt ødelagt av at man ikke har turt å snakke sammen. Det kan være veldig vanskelig å snakke om ting som er vondt, men du vil nok føle deg mye bedre etter dere har snakket ut om ting.

Hvis du føler behov for å finne ut hvorfor vennene dine møtes uten deg så kan du prøve å avtale å møtes, og prat om alt som har skjedd. Er dere ærlige med hverandre, slipper dere å tenke på å måtte “gå rundt grøten” i samtalen. Fortell at du synes det er trist at dere har mistet kontakten i fritiden, og at du veldig gjerne vil ha vennene dine som venner også etter skolen. Så kan dere snakke om hvorfor ting ble som det ble, og bli enige om å få bedre kontakt igjen, hvis dere vil det. Da er dere et langt stykke på vei.

Det er fint at du har tatt et valg om at de som drikker alkohol ikke er de rette for deg. Du kan kanskje begynne med å finne en fritidsaktivitet som passer for deg. Da møter du garantert nye folk, og de har til og med de samme interessene som deg. Du kan også prøve å se deg rundt i klassen din eller på skolen din. Er det noen som ikke er så synlige? Det er mange som ikke tar mye plass, men som er supre venner bare hvis noen spør.

Det å kjenne på sjalusi er en normal følelse, men det er en vond følelse. Det å være sjalu er en ensom følelse, der du misunner det andre gjør eller har. Det at søskenbarnet ditt har funnet ei god venninne i klassen din er så klart sårt for deg nå som du føler deg så alene i fritiden. Dette tenker jo ikke ditt søskenbarn på, kanskje kan du prøve å si noe om dette til henne. Hun kan kanskje prøve å være til hjelp nå som du føler deg litt utenfor. Mange synes at dette er skummelt å skulle gjøre.

Det er kanskje her du må prøve å endre litt på din måte å være på, det å tørre å invitere deg selv med også på fritiden og det å tørre å snakke om hvordan du har det. Når man føler seg så alene så tenker man gjerne at noen holder deg bevisst utenfor (fordi de ikke vil være sammen med deg), men disse tankene er veldig unyttige tanker. De aller fleste ungdommer tenker mest på seg selv og er med dem de kan være med. Da må man ta noen sjanser og kaste seg med på det som skjer, uten å tenke at du er i veien eller ikke ønsket.

De første gangene du prøver på dette så vil det nok føles veldig kleint ut, men den følelsen vil nok gå over etter en liten tid. Ta med deg de følelsene du har på dagtid da du har mange å være sammen med. Håper at du kan prøve og ta gjerne kontakt med helsesykepleier hvis det ikke går:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.