Bør jeg slå opp eller er det bare en fase?

Hei! Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Jeg leser det med bifil, og velger å svare deg lengre ned i spørsmålet ditt (det henger sammen med det andre jeg ønsker å si til deg, derfor skriver jeg det der). - Så se der.

Jeg tenker først å si til deg, at alt det du skriver er helt naturlig.

Det er ikke unormalt at vi begynner “å lengte” til en person eller et øyeblikk da vi ble begjært, eller følte oss fine og attrakitve, når vi ikke føler oss så begjært eller attraktive i den relasjonen vi lever i nå. Det er helt naturlig.

Selv om eksen ikke var snill, og ikke gjorde så snille ting på slutten.

Når det er sagt, så tror jeg ikke det er sunt for deg å fortsette å drømme om han.

For det er ikke noe liv laga det hele, og vil ikke gi deg noe nytt eller godt i livet ditt som du har nå.

Så leser jeg at det er noen utfordringer med nåværende kjæreste og samboer. Det er ikke så gøy. Her tror jeg dere nesten bør snakke litt sammen, og spørre hverandre om hva som er viktig i forholdet for dere og ikke.

Her kan dere også snakke om ting som dere kanskje har tenkt på alene, men ikke fått delt med hverandre helt ennå. Du kan dele med han det du synes er fint i forholdet, og det du synes er mindre bra.

Slik kan du også komme med ønsker fra din side til hvordan du kan få det bedre.

Du spør også om du skal slå opp med han eller ikke. Det blir for vanskelig for meg å uttale meg noe om, siden jeg ikke kjenner dere. Hva tenker du selv?

- Hva med å lese artikkelen under om det å slå opp, og kjenne på hvordan du har det når du leser den? Hadde det vært en lettelse for deg om det ble slutt, eller er det veldig vanskelig å lese den?

Når det gjelder faser, så er jeg litt usikker her. Jeg tror at vi er i en konstant utvikling, og at noen ganger så går vi fram og tilbake i denne utviklingen.

For at dere skal få det bedre, tror jeg at det må en endring eller forandring til, for at det skal skje. Og da trengs det innsats, romslighet, åpenhet og vilje fra begge to. Og gjerne over tid.

Når det gjelder egen seksualitet, så er det noe vi utforsker og utvikler hele livet.

Jeg at det er flere som har det som deg: at de er i et forhold, også kjenner de på at “ja, faktisk, jeg er også tiltrukket av jenter, for eksempel”.

Jeg tenker det er veldig sunt at du tar dette innover deg, og at det er noe du utforsker inni deg.

Så blir spørsmålet med hvordan du skal utforske det i den “fysiske verden”. Er det viktig for deg å utforske ting med en jente eller flere?

Hadde det utgjort en forskjell på dine opplevelser du har hittil idag, eller slik du kjenner deg selv?

Er det slik at du ønsker å dele dette ønske med kjæresten din? Hva ønsker du å si? Hva er viktig for deg?

Disse tankene og spørsmålene tror jeg du er den eneste som kan svare på, for det er bare du som kjenner på hva som er riktig og viktig for deg.

Så tror jeg det kan være godt å invitere kjæresten din inn i dette også, hvis du ønsker ,slik at han også blir bedre kjent med deg, og forstår deg bedre.

Da kan dere også snakke om hva din og hans seksualitet betyr for dere selv og hverandre. Jeg vet at dette kan være litt utfordrende å snakke om, og det er ikke alltid vi ønsker å dele om vår seksualitet. Det er helt i orden det også.

Her får du bare dele det du ønsker, og la resten være.

Noen ganger så kan det være godt å snakke med noen også, som ikke er kjæresten din. Se artikkel under.

Les artiklene under, de kan være til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.