Føler foreldrene mine viser lite interesse for meg. Overreagerer jeg?

Hei!

Jeg synes ikke du overreagerer. Det er helt naturlig å ønske at foreldrene dine er interessert i deg og i det du driver med av aktiviteter. Det gjør vondt å ikke bli sett eller ikke føle seg hørt. Særlig det du skriver, om at de først spør og når du begynner å fortelle så følger de ikke med. Det er sårende å opplevde dette.

Jeg vet at mange ungdommer kjenner på noe av det samme som deg. Jeg tror det kan handle om at foreldre i dag egentlig vet hva som er lurt (som å f.eks engasjere seg i skolehverdagen til ungdommen) men så er de for opptatt og har for mye stress i sine egne liv. Dermed mister de fokus og evne til å faktisk følge opp og følge med når de endelig får kontakt. Dette er synd, for da hjelper det jo ingenting at de først spurte.

Så hva kan du gjøre?

Du må “vekke dem litt opp”, for jeg tror helt sikkert at foreldrene dine egentlig vil ha en god relasjon til deg. Men de trenger noen instruksjoner og litt hjelp på veien.

Jeg tenker at det kan være fint om du får snakket med dem. En dag ting er rolig og dere har en fin stund, kan du si det rett ut. Start å snakke med den av foreldrene dine du akkurat nå har det beste forholdet til.

Si at det kanskje høres rart ut, men at du noen ganger lurer på om foreldrene dine bryr seg eller er glad i deg. Kom gjerne med eksempler på når du kan kjenne dette, for å forklare hva du mener.

Kanskje du kan spørre om du og en av foreldrene dine kan gjøre noe sammen bare dere to, som en liten fast avtale? F.eks gå en liten tur en kveld i uken, eller lage noe god mat sammen? Gå på kafe, se på gamle bilder i album, besøke en slektning, se på serie, eller gjøre en fysisk aktivitet ute. Eller noe helt annet du og forelderen din liker. En sånn ting kan skape gode erfaringer og dermed sterkere bånd.

I tillegg synes jeg du skal være ærlig om ønsket ditt om at de kommer og ser flere kamper, kjører deg oftere og engasjerer seg mer. Det kan kjennes sårbart å si dette, men det er viktig at du er tydelig. Si at det betyr mye for deg. Hvis det ikke er mulig for foreldrene dine å endre på noe må de i det minste forklare deg hvorfor, hvis det er en konkret grunn. Du fortjener å få forstå dette.

Hvis det føles for vanskelig å si alt dette, så skriv det på en melding! Noen ganger skjønner voksne ting ennå bedre om de kan lese det i ro og fred.

Hvis foreldrene dine ikke endrer seg så ville jeg invitert andre personer du har i livet ditt, som heller kan være publikum til dine ting. For eksempel besteforeldre, tanter/onkler eller noen familievenner dere har. Andre voksne kan noen ganger ta en fin rolle som “heiagjeng” i livet, når foreldre ikke har helt kapasitet.

Jeg håper virkelig det hjelper å si ifra, hvis du tar mot til deg og gjør det. Vil du ha ennå flere gode tips på veien til hvordan du kan snakke med foreldrene dine så har vi samlet dem her. Bare å lese.

Du fortjener å bli sett og å bli fulgt opp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Jeg føler at jeg ikke passer inn i familien min

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?