Gruer meg til å bli voksen

Jente, 17

Hei, jeg fyller snart 18, noe som gjør meg veldig redd. I hele året jeg var 17 gruet jeg meg til å bli 18. Det jeg blir redd for er voksenlivet, og tanken med å flytte fra familien min. En dag kommer den dagen, og da vil jeg nokk føle meg presset til å flytte ut på grunn av alderen. Selv om voksen livet er skummet, så gleder jo jeg meg også litt. Men så blir jeg redd for å bli gammel å alene. At dagene mine blir triste å kjedelige, at ingen familie kommer på besøk, at jeg skall dø og bli gemt, og det verste av alt er å glemme alle de fine opplevelsene jeg hadde opplevd i mitt eget liv. Min bestefar er verdens beste menneske, og han forteller meg gode historier fra hans tid. Jeg prøver så godt jeg kan og fylle dagene hans med lykke. Jeg har også verdens beste mormor, men jeg får vondt av å se hvor trøtte de er av hverandre. Jeg synes også det er litt skummelt å se godt voksene mennesker på byen også. Jeg ønsker ikke å tenke som dette. Hilsen jente 17

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er nok mange som synes det er litt "skummelt" å flytte hjemmefra. Det som er så fint er at du vil nok ikke føle på noe forskjell fra du er 17 til du blir 18 år. Du skal fortsatt bo hjemme i alle fall fram til du er ferdig med videregående skole. Mange bor også hjemme lenge etter det.

På et tidspunkt så tror jeg at de aller fleste kjenner på at de er klar til å flytte hjemmefra. Det er en modningsprosess. Det høres ut som den ikke er der akkurat nå, men om noen år så vil den nok være der.

Selv om du flytter hjemmefra så har du familien din der for alltid. Det vil si at du kan ringe de, komme på besøk og sikkert overnatte når du føler det for godt.

Det er veldig lenge til du blir gammel. Ungdomstiden din har så vidt begynt. Jeg tenker at når disse tankene kommer så prøv å minn deg selv på at du er ung og at du får ta de sorgene når de kommer. Mest sannsynlig vil du verken bli ensom eller glemt. Da er det dumt å ha brukt år på å bekymre seg over det.

Se på disse tankene som skyer på himmelen. Når de kommer så identifiser de uten at du trenger å bry deg så mye om dem. Hvis det ikke hjelper så prøv å gjør noe annet slik at tankene ikke plager deg.

Jeg legger ved to artikler om hvordan man kan stoppe slitsomme tanker. Jeg anbefaler deg å lese disse artiklene.

Prøv å nyt ungdomstiden. Det er ennå mange år til du antagelig skal flytte ut hjemmefra og når tiden er inne kan som sagt du være veldig klar for flyttingen. Det å bli voksen skjer ikke over natten, og jeg er sikker på at du ikke kommer til å kjenne så mye forskjell.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 31.1.2022