Moren min sliter, hvordan kan jeg hjelpe henne?

Hei.

Det må være vondt for deg å tenke på at moren din har hatt det vanskelig og at hun kanskje sliter med dette nå. Det virker som du er svært omsorgsfull som ser at moren din har mange utfordringer. Det er naturlig å bli bekymret og lei seg når de vi er glad i har det vondt! Man får lyst til å gjøre alt mulig for at ting skal bli bedre og utsletter gjerne egne behov i iveren etter å hjelpe. Moren din er voksen og hun ville og være klar til å få hjelp selv og dette er ikke noe du kan fikse hvis hun ikke vil . Det er ikke barna som skal passe på at foreldrene har det bra. Så selv om du vil hjelpe moren din har du ikke ansvar for henne når hun nå strever psykisk. Hun er voksen og hun må selv ta ansvar for sitt eget følelsesliv.

Jeg tipper at moren din vil at du skal ta vare på deg selv. Kanskje er den beste hjelpen du kan gi henne derfor å fortsette å gjøre de tingene som gjør deg godt: være sammen med venner, drive med aktiviteter, eller andre ting du har i livet ditt som du liker å gjøre. Samtidig kan du fokusere litt ekstra på nå, å vise moren din at du er glad i henne og at du er der for henne som en datter. Gi en klem, si at du er glad i henne, smil til henne:) Tenk også etter hvilke ting dere liker å gjøre sammen som pleier å være fint. Kanskje kan dere gjøre litt ekstra av det nå, for å få litt "pause" fra det vante dere går i. Du kan foreslå for mamma at dere finner på noe sammen som gjør dere glade hvis det er mulig. Kanskje en aktivitet utenfor huset? Hvis mamma ikke vil så må du sørge for at du får påfyll og energi fra andre.

I tillegg lurer jeg på om du kunne trenge noen å prate med for å bearbeide dine egne følelser oppi dette? Et sted jeg tror du kan ha nytte av å kontakte er et familievernkontor. Har du kjennskap til dette? Det er gratis å få samtaler der og de finnes over hele landet. På familievernkontoret kan du få snakke med en psykolog eller familieterapeut om de problemene du og familien din har, og få hjelp til å finne løsninger. Du kan få samtale alene - og etterhvert eventuelt sammen med mamma. De i familievernet har masse erfaring med å snakke med folk som sliter og kan også få tolk om det er nødvendig. De liker å snakke med både barna og de voksne. Kanskje er dette noe mamma kunne tenke seg å bli med på, om ikke annet så for din skyld?

Ellers tenker jeg at du bør snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom for å få sortert dine tanker.

Det er viktig tenker jeg, at dere får snakket sammen om hvordan det er å være dere i familien nå for tiden og hva som skal til for at dere skal klare å ta vare på hverandre. Og hvem som har ansvar for hvem. Kanskje kan du også få sagt ifra til mamma at du så gjerne vil at hun skal få det bedre, og at du hadde satt pris på om hun valgte å ta i mot hjelp. 
ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier