Familien min trenger å snakke med en terapeut

Jente, 16

Jeg tror ikke familien min kommer til å klare mer. Pappa jobber på sjøen og er mye borte. Vi bor på en plass der vi må bli kjørt til alt, og mamma føler at hun ikke har nok tid til å trene. Hun føler at hun er i dårlig form. Hun har lyst til å flytte, men pappa unngår temaet. Jeg har ikke lyst til å flytte men ser at om vi fortsetter å bo her kommer mamma til å drukne. I dag var mamma dårlig og jeg og lillebror hadde ikke tatt oppvasken, hun måtte gjøre det selv og ble sint og lei seg. Hun sa at hun måtte sikkert være døende for at vi skulle gjøre noe som helst i huset og at vi ikke hadde noe medfølelse. Vi krangler ofte om ting som husarbeid, men jeg sier aldri noe tilbake for jeg tør ikke. Hun har aldri vært voldelig. Før brukte jeg å si at jeg var glad i henne vær kveld, men en dag kranglet vi igjen og hun sa at jeg ikke mente det. Jeg føler at hele familien må bli bedre på å kommunisere og jeg vil at vi skal snakke med en terapeut, men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle det.

Hei!

Situasjonen du beskriver høres vanskelig ut! Og det høres virkelig ut som du bryr deg om familien. Du ser at moren din har det tungt og du tenker på hva som er best for alle når det kommer til flytting.

Dersom du ønsker å ta opp med foreldrene dine om at du mener dere bør snakke med en terapeut, så kan du si noe som dette:

“Jeg har tenkt på en ting i det siste: jeg merker at vi krangler mye og at mamma har det tungt. Jeg blir lei meg av hele denne situasjonen og jeg tenker mye på den. Jeg tror at vi alle hadde hatt godt av å snakke med noen som kan hjelpe oss å finne ut av ting, særlig om det med flytting. Kan vi prøve det?”

Dette er så klart bare et forslag, du må finne dine egne ord. Men poenget er at du snakker ut ifra deg selv og hvordan du opplever dette.

Noen synes det er lettere å skrive enn å si ting. Så hvis du har det sånn, så vurder å skrive dette i en felles melding til mamma og pappa. For jeg tenker at det er viktig at du får sagt ifra til begge. Selv om pappa er mye borte, håper jeg det er mulig å få snakket med han på telefon. Eller ta det en gang han er hjemme fra sjøen.

Et helt konkret forslag videre til hvor dere da kan få hjelp, er hos et familievernkontor. Det er gratis å få hjelp der og det finnes kontorer over hele landet, man trenger heller ingen henvisning. De som jobber der er erfarne når det kommer til å snakke med familier som har utfordringer. De kan snakke med dere sammen alle sammen, eller de kan snakke med foreldrene dine alene. Men du kan faktisk starte å ta kontakt helt selv bare du, som ungdom, hvis du vil.

Jeg kan tenke meg at hele denne situasjonen også har vært vanskelig for deg. Kanskje ble du såra da mamma påsto at du ikke mente det du sa om at du var glad i henne? Når voksne er syke eller slitne, slik din mor virker å være, er det lett at man sier ting man ikke mener. Jeg tror at mamma innerst inne vet godt at du er glad i henne. Men jeg reagerer jo på at du ikke tør å si noe tilbake når dere krangler. I en familie skal det være så trygt at man kan si hva man mener og føler uten å være redd. Jeg håper du også får tatt opp med mamma at det såret deg da hun sa det hun sa om at du ikke er glad i henne.

Jeg håper virkelig at foreldrene dine tar situasjonen på alvor og gjør noe for å få det bedre. Det er deres ansvar som voksne å finne ut av parforholdet sitt og å skape en trygg stemning i familien. Sånn sett er din ide om at familien bør snakke sammen, veldig god.

Under her har jeg lagt ved ennå flere artikler som har tips til hvordan man kan ta opp vanskelige tema med foreldre. De tror jeg du vil ha nytte av å lese også.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 28.9.2026