Hvorfor er jeg så selvopptatt?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du har det slikt. Det er helt forståelig at du blir litt skremt over deg selv og dine tanker. Men, husk også at du er i en alder der det er helt normalt og være selvopptatt.

Selv om det er normalt å prate om seg selv så er det også fint at du selv fikk erfare at det er ikke alltid greit å snakke med dem som bare fokuserer på seg selv. Det er bra at du har reflektert litt over dette og prøver å virke litt interessert når du snakker eller spør om andre. Det er helt ærlig at du tenker at du bryr deg ikke, men med tiden og med litt bevissthet rundt dette så vil du helt sikkert bli en person med mye omtanke for andre også.

Det er ikke skadelig som du ser å være fokusert på seg selv i perioder av livet, men venner som ikke har like stor selvtillit til å ta ordet kommer mange ikke ganger fram med sine historier, tanker eller meninger. Noen kan føle at de blir ikke sett eller forstått av venner som bare tenker på seg selv. Det kan da være fint om du kan snakke litt med dine venner om dette. Mange kjenner seg nok lik deg, men kanskje kan du også høre at de tenker det blir mye fokus på en eller noen få personer. Hvis det er slik så er det igjen en fin måte å snakke sammen for å finne en fin balanse i en vennegjeng.

Når det gjelder omtanke for andre i familien så vil du nok merke at den dagen noe ikke er bra, så vil du også føle på det. Det er ingenting som er bedre enn at alt går bra, da slipper man å forholde seg til det vanskelige. Livet er en prosess med mange faser og akkurat nå er du i en fase der du skal finne deg selv og utvikle deg til en ung kvinne. Da er disse fasene viktig, og igjen så fint at du tenker over hvordan du er siden vi aller er så forskjellige. Det du beskriver er ikke bare vanlig blant ungdommer, men også voksne gjør dette. Legg merke til det neste gang voksne møtes. Tenker at du vil le litt av å høre hvor selvopptatte mange fortsatt er.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.