Vanskelige minner fra barndommen
Gutt, 13
Hei, jeg har aldri spurt noen spørsmål på ung.no men jeg forstår det sånn at det er annonymt. Fra når jeg var fire år gammel har jeg et minne, og det var når de kranglet sammen. Samme året slo d opp og jeg var liten og viste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan håndtere det. Så jeg levde annen hver uke hoss dem begge. Etter vært i en alder av 6 fikk jeg heller lyst til å være mer med pappa og ikke mamma. Mamma likte ikke dette og derfor ble det rettsak og masse greier (husker ikke så mye) jeg ble spurt av masse dommere og komme i på skolen uker om gangen. Det var andre ting som også skjedde men det er mere detaljer men også veldig vonde minner. Alt dette pågikk med dommere og greier til jeg var 8-9 og jeg gråter meg til søvne ennå i dag bare av tanken. Jeg tørr ikke å snakke med noen etter jeg prøvde sykologer og likte det ikke. Jeg likte en jente, vi ble gode venner. Hang sammen etter skolen og sånt. Fant nettop ut hun ikke likte meg, og har ikke noen tårer igjen. Hva gjør man da?
Svar
Hei
Så utrolig leit å høre at du har måtte oppleve at din mor og far har kranglet om deg slik at det har blitt rettssak. Når foreldre går fra hverandre så går det mange ganger ut over barna, og særlig hvis foreldrene ikke klarer å bli enig.
Dette kan dessverre bli store vonde arr som du tar med seg, og som gjør vondt å tenke på mange år etterpå. Selv om det fortsatt gjør veldig vondt, så kan det etterhvert ikke gjøre så vondt å tenke på. Særlig hvis du får bearbeidet opplevelsene du hadde i den tiden.
Du ønsker ikke å snakke med en psykolog, men har du noen andre voksne du stoler på og som du kan snakke med? Jeg tenker at det viktigste er at du får snakke med noen kloke voksne som kan være der for deg, og som du kan stole på. Vi vet at det hjelper å snakke med noen om det som er vondt og vanskelig. Ofte vokser ting seg større hvis man holder det for seg selv. Hva med en slektning eller helsesykepleier på skolen. Det viktigste er at du hopper ut i det og forteller hvordan du har det.
Du har nå opplevd at en jente du liker veldig godt, men som ikke er forelsket i deg. Du har nå ingen tårer igjen.
Det å bli avvist gjør fryktelig vondt. Jeg skjønner at det er vanskelig for deg. Å bli avvist er den man er forelsket i er vondt og vanskelig, men heldigvis kommer en over det. Man kan ikke bestemme hvem man blir forelsket i, men hvis dere har vært mye sammen etter skoletid så liker hun deg nok godt. Så høres det ut som hun ser på deg som en venn og ikke noe mer.
Husk at selv om hun ikke er forelsket i deg, så har hun jo ønsket å tilbringe tid med deg. Det betyr at hun liker deg som venn. Kanskje kan det være lurt å holde litt avstand til henne for en stund slik at du kommer over henne. Jo mindre du ser henne, jo raskere kommer du over henne.
Ordtaket "tiden legger alle sår" er ganske dekkende for en kjærlighetssorg. Ta tiden til hjelp, for det vil bli bedre. Det er viktig at du i denne fasen ikke begynner å isolere deg og dyrke sorgen. Da kan nemlig sorgprosessen ta lengre tid. Tillat deg å gråte og le på samme tid. Følelser er greit. Få det ut. Vær sammen med gode venner og gjør hyggelige ting sammen. Vær aktiv.
Fysisk trening kan også være en fin måte å komme seg over bruddet. Hvem har vel tid til å sørge mitt i en løpetur eller trene styrketrening? Når man trenger blir også kroppen kroppens naturlige lykkestoff (endorfiner) utløst. Fysisk trening kan også hjelpe på det mentale, og det kan bli lettere for deg å komme deg videre i ditt liv.
Jeg ønsker deg lykke til, og håper svaret var til hjelp for deg.
Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no
Besvart: 27.8.2023
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
