Hvorfor ser ingen meg?

Hei

Så fint at du skriver til oss og forteller hvordan du har det.

Jeg forstår godt at du er lei av korona. For deg som tenåring har nok denne perioden vært ekstra strevsom. Du har ikke fått vært på skole eller sammen med venner som du ellers ville vært. Det er lett da å føle seg utenfor. Heldigvis ser det nå ut til at vi alle snart kan leve mer normalt igjen.

I denne perioden i livet ditt ville du ellers vært ute og truffet nye venner kanskje. Du går vel første året på ungdomsskolen, eller skal begynne der til høsten. Når du blir tenåring og ungdomsskole-elev er det vanlig å forandre seg ganske mye. Det skjer mye med kroppen, med hormoner og du vil antagelig se litt annerledes på verden enn du gjorde før. Det kan skape mer tvil om hvem du selv er. Når du nå ikke kan være sammen med andre på grunn av korona, kan dette blir vanskeligere. Det gjør du best sammen med andre.

Jeg er redd din oppfatning av at andre ser på deg som en taper kanskje er feil. Jeg håper du klarer å legge bort denne tanken. Jeg vil tro det er flere som tenker det samme som du. Hvis du forteller noen om hvordan du har det. Da kan det godt hende de vil fortelle deg at de tenker det samme, eller noe som ligner.

Jeg håper du finner noen du kan snakke med om dette. En venninne/venn? Eller foreldrene dine? Hør med dem hvordan de hadde det når de var 13 år. Kanskje har de erfaringer de kan dele med deg. Hva gjorde de med vanskelige tanker og følelser?

Helsesykepleier på skolen din er vant til å snakke med tenåringer som strever og har vanskelige tanker og følelser. Kanskje du kan snakke med henne/han?

Jeg har lagt ved an artikkel til deg. Kanskje du finner noe nyttig i den.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen ung.no