Har angst og tror ikke jeg klarer å presentere foran klassen akkurat nå.

Hei,

Du har all grunn til å være stolt av det du har fått til! Det krever mye å stå i sterk frykt og likevel gjennomføre det du ønsker. Det er helt naturlig at det kommer både gode og dårlige perioder. Siden du har vært i systemet lenge, tenker jeg at angsten din har vært sterk. Det er trist at du ikke opplever mer forståelse fra læreren din. Kanskje ser hun alt du mestrer og tror at du vil klare dette bare du prøver litt til.

Det er vanskelig for meg å si hva som er riktig i denne situasjonen. Hvis du går på DPS nå, vil dette være et godt tema å ta opp med behandleren din. For meg er det viktigst at du også tar vare på deg selv. Uansett hvordan det går med denne presentasjonen er det viktig at du finner en måte å få det bedre på. Det er lov å redusere på kravene du og andre rundt deg stiller, når du har det vanskelig.

Kanskje kan noe av dette løses ved at du selv reduserer kravene. Det kan handle om å akseptere at det ikke trenger å være perfekt – at det er greit å gi en middels presentasjon, kanskje måtte avbryte underveis, men likevel være fornøyd med å ha prøvd. Kanskje er det nettopp dette læreren din ønsker?

Mange forsøker å håndtere angst ved å ha full kontroll og unngå feil. Det er utmattende i lengden. Det kan være nyttig å øve seg på å senke kravene, slippe litt av kontrollen og godta at ting ikke blir helt perfekt. Målet kan heller være å gjennomføre på en helt grei måte eller til og med "mislykkes". I etterkant kan du øve deg på å ikke gi det for stor oppmerksomhet. Jeg legger ved en app som kan gi deg gode verktøy for å håndtere grubling og bekymring.

Jeg synes også du bør prøve å snakke med læreren din en gang til – enten før eller etter fremføringen. Hvis du blir så nervøs at du ikke får vist hva du egentlig kan, bør dette tas med i vurderingen. Kanskje finnes det andre måter å vurdere deg på, slik at dette ikke trekker deg unødvendig mye ned.

Jeg synes du skal vært stolt av at du har vært åpen med henne og forklart situasjonen. Det krever både modenhet og mot! Kanskje mener også læreren din godt når hun presser deg. Husk at det ikke nødvendigvis betyr at det er riktig for deg. Dette er en vanskelig balansegang uten fasitsvar. Ikke gi opp å si ifra og del hvordan du har det, bare fordi du denne gangen fikk beskjed om å gjennomføre. Er det vanskelig å snakke med denne læreren kan du prøve å snakke med helsesykepleier på skolen. Hen kan hjelpe dere til å finne bedre ut av dette sammen.

Jeg kan ikke endre situasjonen rundt fremføringen, men jeg håper dette hjelper deg med å møte den med litt lavere skuldre. Husk at du ikke har gjort noe feil ved å være åpen om hvordan du har det! Nå gjelder det å finne ut, sammen med læreren din, hvor grensen din går for hva som kan forventes av deg. Hvis du prøver denne gangen og det ikke går som ønsket, gir også det verdifull informasjon til dere begge.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no