Strever noe jævlig med psyken, må jeg kutte hele armen for å få hjelp?

Jente, 15

Strever noe jævlig med psyken, snakket med terapeuten og psykriaten om at jeg skader megselv, jeg kommer til å ta liv av megselv snart for jeg klarer ikke mer, osv osv.. føler at de og mamma gir fullstendig faen i det, jeg er så lei av at jeg skal ligge her å tenke, ha episoder og sitte her å grine helt alene. Jeg spør om hjelp, får jeg det? Føles ikke som det. Jeg snakker om ting jeg ikke er klar for å snakke om med de og, bare får å prøve å få noe hjelp. Skjønner ikke hva jeg må gjøre får å få den hjelpen jeg trenger. Ja jeg skjønner jeg er bare 15, et lite barn som ikke skjønner noen ting og det er bare en fase som går over etterhvert som folk sier. Men jeg trenger faen med hjelp, er det ikke jobben de sin til å gjøre det? Jeg skjønner ikke hva som skal til for at de gidder å høre etter. Hva kan jeg gjøre? Må jeg kutte opp hele armen? Må jeg nesten dø for å få hjelp? Skjønner ingen ting.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ikke ut som du har det noe bra nå. Det er ikke slik at du "bare er et barn" og at alt det du skriver om ikke skal tas på alvor. Det er klart at du trenger hjelp dersom du skader deg selv og vil ta ditt eget liv. Det høres ikke sannsynlig ut at din mor og de andre gir fullstendig faen i det.

Det er veldig viktig at du kommuniserer gjennom å fortelle hva som foregår og ikke gjennom å kutte opp hele armen din. Dette vil ikke være lurt. Kanskje du kan vise spørsmålet du har sendt til oss til din behandler/psykiater? Kanskje du selv har noen ideer om va du trenger for å få det bedre. Kanskje er det slik at du ønsker/trenger en innleggelse, kanskje trenger du fokus på gode måter å regulere følelsene dine på for å unngå selvskading, kanskje trenger du faste avtaler for samtaler for å vite at du har noe å gå til, kanskje trenger du medisiner for søvn, depresjon eller annet. Det er ikke så lett for meg å si ettersom jeg ikke kjenner til helheten og ikke kjenner deg. Men det er mange ting å prøve og det er viktig at du og de rundt deg kan få samarbeide om dette.

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du snart kjenner at ting kan lette litt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 15.1.2023