Sliter med tvangstanker og tvangshandlinger.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg er enig med deg i at du beskriver mange tvangssymptomer, både tvangstanker (angst for å dø) og tvangshandlinger som du gjør for redusere angsten/tvangstankene. Det å slite med tvangshandlinger eller tvangstanker er utrolig slitsomt for de som har det. Det kan ta mye tid og krefter, og gjøre at man blir forhindret i å ha det bra i hverdagen. Da det virker som du er plaget av dette er det godt at du ber om hjelp, og det er viktig at du ikke gir opp før du har blitt bra.

Tvangslidelse er noe som det finnes god behandling for. En behandlingen som kalles for ERP (Exposure with Response Prevention) har vist god effekt. Dette er noe både leger og psykologer kan mye om, og jeg håper derfor at du kan snakke med fastlegen din om en henvisning til behandling på BUP. 

Jeg skal forsøke å gi deg noen råd. Noen ganger må man prøve litt forskjellig for å finne ut hva som nytter for akkurat sine egne vansker. Du kan forsøke selv å stoppe deg selv fra å gjøre det tankene sier, og prøve å finne argumenter mot de tankene som sier at noe galt vil skje dersom du ikke utfører handlingene. Det å ta over kontrollen over tanker og handlinger er sentralt når man får hjelp for tvangslidelse. Det høres vanskelig ut, men i ERP-behandling blir det gjort på en grundig planlagt måte som vanligvis fører til mestring og bedring.

Det er mange som lider av lignende vansker som du forteller om, og mange har aldri sagt i fra om det til noen fordi de skammer seg. Mange føler at vanskene er så rare at kanskje ingen vil forstå, eller at folk vil få tanker om at man er "gal" som tenker slik man gjør.

Sannheten er at tvang er et problem som er langt mindre uvanlig enn mange tror, og at det viser seg at det hjelper å være åpen om det. Da får tvangstankene mindre kraft, og man får mulighet til å få innspill utenfra som kan bryte med de innarbeidede tankene.

Dette er ikke noe å være flau over, og helsepersonell er vant til å høre om lignende vansker og de vet hvordan de skal finne hjelp hvis du ønsker det.

Snakk gjerne med fastlegen din om det du sliter med. Fastlegen din kan så henvise deg videre til behandling hos en psykolog på BUP. Da tar du grep om situasjonen og du kan begynne å jobbe deg ut av det mønsteret du har kommet inn i. Et tips til deg er at du viser fastlegen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil fastlegen din forstå hva du sliter med og hvor mye du sliter, og legen vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Du kan ta kontakt med norsk OCD-forening hvis du har ting du lurer på eller om du bare vil snakke med noen som kan mye om tvang. De har en samtaletelefon hver torsdag kl. 17:00-21:00 på nummer 911 55 285.

Mens du venter på annen hjelp kan du også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Tror de kan være til god hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no