Lillesøster klenger på mamma hele tiden, jeg føler meg helt alene. Jente 17

Hei!

Så leit at du aldri får tid med moren din alene. I en familie med flere søsken (og særlig småsøsken) så må man jo ta hensyn til hverandre så klart, og man må nok tåle mindre alenetid i huset enn om man var alene som barnet.

Men samtidig er det utrolig viktig at hvert barn får tid med foreldrene sine alene, for å få pratet om det som er viktig for dem, uten at noen andre bryter inn eller følger med. Søsken trenger jo ikke vite alt. Og vi har alle behov for å bli sett, bare for den vi er. Nå blir ikke du sett for den du er, og da skjønner jeg at du blir irritert og sur - og kanskje også lei deg og såra? Det har du lov til, det er veldig forståelig <3

Når jeg leser dine ord så forstår jeg også at du har et ekstra behov for nærhet til mamma ettersom hun er den eneste du har, nå som du ikke går på skole og det sosiale livet er vanskelig.

Men samtidig er det jo viktig at du får litt hjelp til det som er vanskelig med skole og det sosiale, sånn at det ikke fortsetter å bare være mamma som er der for deg. Ungdommer på din alder trenger flere andre å spille på, og de trenger å etter hvert løsrive seg fra familien. Og du trenger noe å gå til på dagen. Får du noe hjelp eller er det en plan for deg i tiden fremover? Jeg håper du opplever å få den støtten du trenger i forbindelse med skole og hvordan du har det - sånn at ting kan endre seg. Du kan lese mer her om hvor du evt kan søke hjelp for å se på skole/fremtid, om du trenger det.

Ellers lurer jeg på om du har noen som helst andre som du kan snakke med? Et annet familiemedlem (besteforelder, tante/onkel, kusine/fetter) en familievenn eller annen person du er trygg på? Kanskje kan du dra litt oftere på besøk fremover, og få støtte der? Det er lurt og fint å bruke nettverket sitt når ting er vanskelig hjemme, for det er mange voksne som både kan og vil være en viktig støtte i ens liv om de får lov.

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å invitere med mamma ut på en aktivitet utenfor huset, der bare dere to er sammen. Noe du vet dere begge kan like. Da kan dere gjøre noe hyggelig og få en felles erfaring, og dere kan få prata litt. Hvis du spør men mamma sier noe sånt som: "ja men da må lillesøster være med og", så går det an å si at "vet du hva mamma, nå er det viktig for meg at du og jeg er sammen bare vi to. Jeg trenger litt alenetid med deg for det er ikke alt jeg liker å snakke om når lillesøster er der".

Hvis du sier noe sånt så forteller du om behovet ditt uten å kritisere mamma. Da skjønner hun kanskje at dette er skikkelig viktig for deg, og så tar hun deg på alvor. Jeg håper det. Du kan også skrive dette til henne i et brev eller en sms hvis det blir for vanskelig å si det.

Jeg håper dette ga deg noen tips til hva du kan gjøre. Håper du får det bedre snart hjemme.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no