Gruer seg til svømming på grunn av arr etter selvskading

Hei,

Så flott at du sekiver til ung.no.

Jeg kan skjønne at du gruer deg litt til å vise fram kroppen din og at folk kan se at du har arr om du ikke har delt dette med noen tidligere. Men en gang må kanskje være den første? Og kanskje er det ganske trygt å gjøre det i klassen?

Er selvskading noe du driver med fortsatt? Eller har du sluttet med det? I så fall: FANTASTISK!! Da er du langt på vei!

Tror du noen kommer til å kommentere eller spørre deg om arrene? Hva tenker du i så fall at du kan si? Jeg tenker at om det er noe du har sluttet med, så går det an å være ærlig på det, og si at du drev med det før, men at du har sluttet nå. Det går også an å si at du har det bedre, selvom du ikke har det helt bra, men det er noe du jobber med. Hvis du fortsatt driver med selvskading, så går det an å si det og, selvom det kanskje er vanskeligere.

Også vet jeg at det er litt sånn at vi mennesker har litt vanskelig for å spørre om ting vi synes er litt ubehagelig. Og mange synes at selvskading kan være litt ubehagelig å snakke om, for vi vet ikke helt hva vi skal si og gjøre. Så jeg tror kanskje ikke at noen kommer til å spørre deg. Er det i så fall greit? For det kan være at de kommer til å se arrene, og det kan være at de blir stille når de ser det, fordi de ikke helt vet hva de skal si. Hva gjør du da? Vil du si noe om det? Eller ikke?

Uavhegig av svømmetimer på skolen, så kommer du sannsynligvis til å komme i situasjoner der deler av kroppen din med arr kommer til å vises. Kanskje kan svømmetimene være en situasjon der du kan prøve ut hva du skal si og gjøre, og hvordan folk reagerer.

Jeg vil tro at det at folk ser at du har drevet med selvskading ikke kommer til å endre så mye på hvordan de forholder seg til deg. De vennene du har fått deg trekker seg ikke unna fordi du har arr på kroppen. Og kanskje kan det gjøre at andre som også har strevd med et eller annet, for det er det helt sikkert noen som har gjort selvom man ikke kan se det på dem i form av arr, kanskje vil de føle en større trygghet i forhold til deg.

Har du en eller to du er nære i klassen? Kunne det vært en ide å snakke med dem på forhånd? Fortell dem at du gruer deg på grunn av at du har endel arr på kroppen, og du er usikker på hvordan folk kommer til å reagere. Ved å ha sagt ifra og forberedt dem på forhånd, så kan det være den største og verste terskelen du skal over. Det kan være en ide å si det til lærer og.

Kanskje skal du ikke se på denne svømmingen med bare elendighet. Kanskje er dette rett og slett en veldig god anledning for deg til å kunne åpne deg, og bli tryggere på fortiden din?

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no