Jeg har arr etter selvskade. Bør jeg vise dem for andre?

Hei!

Det er godt å høre at du er behandlet for depresjon og ikke lenger selvskader, og jeg forstår at du i ettertid har spørsmål rundt å vise frem arrene. At du ønsker å starte opp igjen med en hobby, i ditt tilfelle ballett, er et veldig fint valg!

Hvor synlig et arr er avhenger mye av hvor dypt i huden skaden var, men stort sett må man forvente at de vil være synlige i en viss grad hele livet. Derfor kan arr bli et varig symbol som kan fortelle om din fortid til både deg selv og de rundt. Hvor komfortabel man er med å vise dette frem varierer fra person til person, og det finnes ikke et «rett eller galt» på det.

Jeg vil anbefale at du gjør det som føles mest riktig for deg, og ikke tenker over hva andre vil tenke om det. Det viktigste er at du selv får et avslappet forhold til kroppen din og aksepterer at den forteller historier som tilhører fortiden. Hvis du ikke ønsker å vise de frem er det også like OK - men da er det viktig at det er av eget ønske og ikke av hensyn til andre.

Hvordan folk reagerer på å se andres arr, for eksempel hvis de selv har det psykisk vanskelig, vil variere fra person til person. Noen kan se på det som en belastning, men jeg vil tro at de fleste vil føle seg mindre alene om å ha det vanskelig og kanskje få håp at de selv kan bli bedre selvom ting er tungt der og da.

Uansett kan ikke du styre dette eller settes ansvarlig for hvordan andre reagerer, så gjør det som føles riktig for deg! Greier du å leve med arrene og la dem få være som de er og en del av deg og din historie og levde liv, er det kanskje det som tar minst energi og vil gjøre hverdagen lettest mulig for deg.

Hvis noen spør om arrene dine velger du alltid selv hvor mye du vil dele, og du trenger ikke svare selv om arrene er synlige for den som spørr. Ingen har rett til å vite om ikke du vil fortelle, men om du vil fortelle, kan du finne en måte som du føler er riktig for deg.

Hvis du har flere spørsmål eller bare ønsker å prate med noen om det som er eller har vært vanskelig i livet ditt, anbefaler jeg å snakke med en voksen du stoler på. Det kan være læreren på balletten som du allerede kjenner, eller det kan være dine foreldre, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjoben for ungdom.

Uansett er det viktigste å være stolt av den du er nå og vil være i fremtiden, og se heller på kroppen som et symbol på hvor sterk du er som kom deg gjennom en vanskelig tid. Jeg legger ved noen artikler jeg anbefaler deg å lese.

Håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen legen, ung.no