Jeg blir sliten når venninnen min bare snakker med meg om det vanskelige

Hei,

Det er veldig fint at du ønsker å være en god støtte for venninnen din, men det er samtidig viktig at det ikke går utover deg og sliter deg helt ut. Du kan være en venn, men ingen terapeut for venninnen din.

Det er de voksne sitt ansvar å hjelpe henne når hun har det vanskelig, og du skal ikke føle at du har alt ansvaret alene selv om venninnen din har sagt at du er den eneste hun stoler på.

Dersom hun sliter med vanskelige tanker eller andre ting så er det viktig at hun får hjelp av noen voksne. Det du kan gjøre er å oppmuntre henne til å fortelle hvordan hun har det til foreldrene sine eller til noen andre voksne som kan hjelpe henne i tiden fremover.

Kanskje du kan spørre om du skal bli med henne når hun snakker med en voksen? Da har hun deg som støtte, men hun får også en voksen hun kan snakke med i tiden fremover.

Om du ikke har snakket med venninnen din om hvordan dette oppleves for deg, så bør du det. Si gjerne til venninnen din at du ønsker å være der for henne som en venn, men at du blir sliten av å sitte med det hun deler helt alene, og at du ønsker at hun søker hjelp og snakker med en voksen.

Vi vet at det hjelper å snakke med noen når livet er vanskelig og det finnes god hjelp. Om hun synes det er vanskelig å gå til helsesykepleier, fastlege eller helsestasjon for ungdom for å oppsøke hjelp alene, kanskje du kan spørre om du skal bli med dit?

Det tar ofte litt tid før man får tillit til den som skal hjelpe, så om hun deler litt og litt så vil det kanskje oppleves tryggere for henne.

Du kan fortsette å være en god venn og være der for henne, men det er viktig at hun samtidig snakker med noen andre om alt det som er vanskelig for henne. Da kan dere lettere bevare det gode vennskapet og heller fokusere på å gjøre morsomme og hyggelige ting sammen.

Støtt henne og lytt til henne når hun har det vanskelig. Men det er likevel viktig at du vet at det ikke er ditt ansvar å hjelpe henne med problemene hennes. 

Du kan være en god venn, men ingen terapeut. Det er de voksne som har ansvar for å hjelpe og om du ser eller merker en forverring så si heller ifra til voksne om du er bekymret, da du ikke skal sitte med dette ansvaret alene.

Det kan være strevsomt å ha en venn som kanskje strever og har det vanskelig fordi man blir så usikker på hvordan man skal forholde seg til vennen sin som har det vanskelig, og samtidig beskytte seg selv.

Jeg pleier å gi råd om at det er viktig at venner som kan være bekymret for en venn også får en voksen å snakke med. Slik at du ikke opplever at du sitter med dette alene eller at dette sliter deg helt ut.

Den voksne kan være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller noen på helsestasjon for ungdom. Da kan du få støtte og veiledning og de voksne kan ta ansvaret for å hjelpe venninnen din og så kan du være kun en god venn som gjør hyggelige aktiviteter sammen med henne.

Jeg legger også ved flere andre gode artikler til deg under for mer informasjon.

Jeg håper dette var til hjelp for dere. Ønsker dere lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier