Hvordan kan jeg snakke med mamma?

Hei kjære deg.

Du har en hudsykdom som klør og som gir arr når du klør.

Når det gjelder arrene, er det vanskelig for meg å gi noen konkrete råd her. For jeg vet ikke hvilken sykdom du har, og jeg har ikke undersøkt deg selv.

Så mitt råd er at du må spørre legen din om dette: Spør gjerne om hjelp mot kløen, og om bedre behandling av hudsykdommen. Da kan du unngå å få flere arr kanskje. Så kan du også spør om noe kan gjøres med de arrene du alt har.

Noen ganger kan man bruke noe som kalles silikon-plaster (silikon er et stoff), disse fås kjøpt reseptfritt på apotek. Men de hjelper ikke alle og det er litt dyrt, så man må bestemme selv om man vil prøve dette. Dette kan hjelpe på nye arr. Men du kan altså spørre legen også, om du kan få annen behandling mot arr. Noen ganger kan man prøve laser, sprøyter og andre ting.

Så er det jo ikke slik at man alltid trenger å gjøre noe med arr man får. Mange har arr; etter sykdommer, ulykker eller operasjoner. Og mange ser på arrene som en vanlig og fin del av seg selv, som de ikke vil endre. Så slik kan jo du også se på dette. Og det er fint å høre at du egentlig ikke har brydd deg om det.

Så skjønner jeg at det ikke er kjekt når moren din sier at arrene er "grusomme". Det kan hjelpe å huske på at når noen sier noe (også når de sier noe om deg), så snakker de egentlig mest om seg selv. Dette betyr at når når moren din snakker om arr som "grusom", så er det jo utfra hvordan HUN tenker om arr. Kanskje er hun selv usikker på eget utseende og tenker at hvis det var henne selv som fikk arr, så ville hun personlig ikke likt det?

De fleste foreldre syns uansett at barna deres er det aller vakreste i verden - uansett. Så jeg vil tro at moren din egentlig mener at DU er den vakreste. Hun skiller nok sikkert på hva hun tenker om deg, og hva hun tenker om hudsykdommen.

Men jeg skjønner at det ikke er lett å høre henne si dette. Har du prøvd å fortelle moren din om dette? Fortelle hvordan det er for deg å høre at hun sier dette, og hva det gjør med deg? Jeg vil tro at moren din ikke vet, og ikke skjønner hvordan ordene hennes virker.

Så du kan jo be om å få prate med moren din om dette. Om du ikke klarer å si alt på èn gang, kan du si litt og litt. Eller du kan tenke at dette kanskje er et tema der man må snakke flere ganger før hun skjønner hva du mener. Slik er det ofte.

Du kan også skrive et brev til henne, skrive det på melding el lign. Noen foretrekker å si vanskelige ting når man går en tur, eller kjører biltur.

Men det er kanskje uansett greit å tenke at hvis man ikke får full forståelse i den første samtalen, så kan man ta det igjen. Man kan prøve en gang til, forklare litt og litt, og på sikt kan det løse seg.

Du kan også snakke med helsesykepleier om dette - både om hvordan du kan forholde deg til arr og sykdommen, men også hvordan du kan få snakket med moren din. Noen ganger kan helsesykepleier eller lege hjelpe en å snakke med foreldrene dine.

Så du kan også spørre helsesykepleier eller lege om råd til å snakke med moren din om dette.

Jeg syns uansett det er viktig at du får sagt i fra hvordan du har det og hvordan du påvirkes av moren din sine ord.

Og husk uansett: Det er du som definerer deg selv. Det er du som bestemmer hvordan ting er for deg, og hvordan din kropp er. Jeg syns det høres veldig fornuftig og logisk ut at man ikke bryr seg om arrene. De fleste av oss går tross alt rundt med en hud som ikke er 100% perfekt. Og det har veldig lite å si.

Så oppsummert: Du må spørre legen din om hjelp mot arrene, for det kan jeg dessverre ikke hjelpe med her. Prøv å snakk med moren din om hvordan ordene hennes påvirker deg. Og snakk gjerne med helsesykepleier eller lege om hvordan både hudsykdom og moren din påvirker deg - og få råd og hjelp der.

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no