Har jeg blitt utsatt for mishandling?

Jente, 16

Hei, når jeg var liten sånn 1-3 klasse så var det sånn at hvis jeg snakket tilbake til mamma når hun kjeftet så pleide hun å ta meg hardt i kjeven noe som gjorde veldig vondt, jeg gråt etterpå, der og da tenkte jeg det var normalt men nå så vet jeg ikke, var det mishandling? for jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det, for nå tenker jeg jo at ingen burde gjøre noe sånt mot barne sitt for hun slo aldri eller noe hun bare tok oss (meg og broren min) veldig hardt i kjeven, også var det sånn at hvis jeg ikke la meg om kvelden og for eksempel begynte å leke eller lese fordi jeg ikke greide å sove og da tok stefaren min meg og satte meg i boden også slå av lyset, også satt jeg der inne helt alene i mørket, også fikk jeg bare gå ut når jeg hadde skjerpet meg og jeg måtte sitte det inne i en lang stund uansett om jeg gråt så slapp han meg ikke ut på en langt stund, er det mishandling? For jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det…de gjør det heldigvis ikke nå lengre

Svar

Hei

Du beskriver to forskjellige situasjoner. 1. moren din har tatt deg hardt i kjeven. 2. stefar har stengt deg inne i boden og skrudd av lyset.

Jeg tenker på begge deler som mishandling. Begge to har tråkket langt over dine grenser. Jeg tenker på begge deler som vold. Vold er straffbart. Det er skadelig å bli utsatt for vold.

Stefar stengte deg inn i boden uten lys. Han slapp deg ikke ut selv om du gråt. Det er ikke greit. Voksne skal beskytte barn, han gjorde det motsatte.

Det er fint å høre at dette ikke skjer mer. Men jeg lurer allikevel på hvordan dere skal samarbeide videre. For både mor og stefar bør gjøre det de kan for å rydde opp i det som har skjedd. Da tenker jeg at de rett og slett må ta inn over seg at det de har gjort var galt å gjøre. For ellers blir det jo vanskelig for broren din og deg å stole helt på dem. Kanskje sitter det litt redsel igjen i dere. Man kan bli redd for å gjøre noe galt. Hva skjer når dere blir ungdommer? Vil de være rolige da, også om dere gjør noe galt?

Barn gjør jo noen gale ting. Som å lese litt lenger på senga eller glemme tiden. Det skjer jo, og det er ikke noe å bli så sint for.

Så jeg tenker at dere bør snakke sammen om det som har skjedd. Da er det viktig at stefar og mor skjønner at dette har vært vanskelige opplevelser for dere.

Kanskje det beste er å få hjelp av en fagperson. Dere kan snakke sammen ved familievernkontoret der dere bor.

Jeg håper du fikk litt svar! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 31.10.2024