BUP har sagt jeg bare har skolevegring, det tror jeg ikke noe på

Jente, 16

Var på bup i vår 2025, de sa at jeg bare hadde skolevegring. Dette tror jeg ikke på. Jeg har ingen venner, går ikke på skole. Vil bare dø egt. Tror alltid folk hater meg, elr baksnakker, later som de er vennen min men planlegger å gjøre meg full og utnytte meg elr noe. Har litt problemer med selvskading og spising. Jeg har noen ganger tanker som føles «forstyrrende», som skumle, alt mulig egt. Jeg hadde ofte mareritt som barn, å da jeg var 11ish måtte pappa sove på en madrass på gulvet i 1 år på rommet mitt, og jeg våknet mye om natten. (Mareritt var liksom "unaturlige", hvis det gir mening, besatt/død/hjemsøkt/denne typen ting).Jeg HATER å gråte foran folk, til og med mamma/pappa. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får nesten panikkanfall hvis jeg gråter foran noen, hvis jeg gråter på rommet mitt og tror de kan høre det, så holder jeg pusten. Er sykt sjalu på alt og har intense «moodswings» Jeg har ingen traumer assa, men jeg pleide å se på true crime-videoer, alene da jeg var 5–10 år.

Svar

Hei.

Uansett hva som er problemet så tenker jeg det høres ut som det er viktig du snakker med noen og får hjelp.

Det å ikke ha noen venner og ikke gå på skolen, kan i seg selv være et problem og skape store problemer for deg. Vi mennesker er sosiale dyr, og vi trenger å høre til sammen med andre.

Det er ikke sunt å være uten venner, og ikke drive med noe sosialt med andre. Det kan være noe som har gjort at det har vært vanskelig i seg selv, og så kan det videre lage mer problemer.

Vi blir rett og slett syke av å være ensomme og ikke ha noe å drive med. Det kan i seg selv gjøre at vi tenker mye trist og skummelt.

Om det "bare" er skolevegring, så trenger du fremdeles hjelp med det. Er det sånn at du følges opp av BUP eller noen andre, eller får du ikke hjelp? Hvis du ikke har noen oppfølging så tenker jeg det er viktig du får snakket med noen om det.

Det kan være noen på helsestasjon for ungdom, skolen din, fastlegen din, eller noen andre som kan hjelpe deg til hjelp. I starten er det viktigst å få sagt noe til noen, så du kan få hjelp til å finne riktig hjelp.

Det å ta tak i skolevegringen og det å komme litt i gang igjen med livet kan være en viktig start for å få også andre ting på plass.

Om du plages av flere ting er det antakelig fortsatt en god ide å ha noe opplegg med skole, eller noe annet.

Om du ikke stoler på andre mennesker og har mange skumle eller triste tanker, så kan det jobbes med samtidig.

Vi her i ung kan ikke si noe om hva du strever med eller ikke, men du har selv god oversikt over hvordan du har det. Og enten det er ett problem eller flere, så skal du ikke gå rundt alene og lide.

Hvis du ikke vet hvordan du skal få fortalt dette til noen, eller hva du skal si, så kan du for eksempel vise det du har skrevet her til oss. Her oppsummerer du flere ulike ting.

Du er altså allerede i gang med å få hjelp når du skriver her til oss, men jeg tror du trenger å snakke mer med noen som kan hjelpe deg direkte i hverdagen din.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 30.10.2025