Lurer på om hun kan ha OCD.

Jente, 16

Hei. Så i det siste har eg begynt å tenke over dette. Altså, det er ofte veldig små ting som på ein måte "irriterer" meg. De er litt vanskeleg å forklara korleis det kjennest akkuratt men det er veldig fært. For eksempel vist eg gjer noko og ser ein ting som ikkje ligg der det burde eller berre att boko følest feil på ein måte, så klarar eg ikkje gå forbi utan å snu å måtte fikse på den tingen. Det gjev ein vond følelse. Her i går var eg med ein god venn, han har gått helse på VGS og kann derfor litt om slik. Han sa det da att eg har OCD, eg trur som sagt ikkje på han, fordi han er jo ikkje ferdig med lærlingtida si ein gong. Eg tenkte høyre med dokker om kva det er. Og om det evt er ein test man kan ta for å finne ut om man har det eller ikkje På forhånd takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Mange av oss kan ha en del tvangssymptomer, slik som du forteller om her, og for de aller aller fleste av oss er dette normalt og ikke en del av en OCD (tvangslidelse på norsk).

For at det skal være en snakk om en tvangslidelse må du ha flere symptomer, de må komme hyppigere og være av en slik karakter at de går utover din livskvalitet. Som f.eks at du pga. tvangssymptomer må gjøre noe eller sjekke noe og du får angst dersom du ikke gjør det. Det fører også til at man f.eks. ikke klarer å gå ut, gå på skolen eller fungere pga. symptomene, sjekkingen og angsten. Først da kan det være en snakk om en tvangslidelse.

Det du skriver om her, at du fikse på de tingene som ikke ligger slik du ønsker, er ikke nok til å være en tvangslidelse. Det er jeg helt sikker på. Det virker heller ikke som dette ødelegger for deg og livskvaliteten din. Jeg tenker derfor at dette bare er en del av slik du er. Som tidligere nevnt, mange av oss har slike "tvang" uten at det er snakk om en tvangslidelse.

Dersom du begynner å merke at dette påvirker livskvaliteten din så anbefaler jeg deg å snakke med noen om dette. Snakk da med fastlegen din, dine foreldre og/eller med helsesykepleier på skolen der du går.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Håper at du fikk svar på det du lurte på! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 11.1.2022