Ble veldig redd da jeg så en som blødde fra hodet

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss i ung.no!

Det høres ut som en skremmende opplevelse, som jeg tror alle ville blitt stresset av. Når noe sånt litt dramatisk skjer og vi ikke er forberedt på det, er det normalt å kunne reagere med sjokk og uro. Siden du i utgangspunktet har en frykt for å se blod, tenker jeg derfor ikke at det er rart at du fikk sterke reaksjoner! Dette er litt annerledes enn å se litt blod ved et skrubbsår eller blodprøve, hvor du kanskje ikke har hatt så sterke reaksjoner tidligere?

Det å kjenne på uro og engstelse er noe alle mennesker opplevelser gjennom livet, i skremmende situasjoner, eller i perioder med mye stress. Hvis en ofte har sånne reaksjoner, som plager en og går utover hvordan en har det og fungerer i hverdagen, kan det være en form for angstlidelse, som det er mulig å få god hjelp for! Det er viktig å vite at angst aldri er farlig! Det kan bare være veldig ubehagelig, og kanskje skremmende å merke så sterke reaksjoner.

Frykt eller uro/angst er egentlig en del av det vi kaller "fight-or-flight" responsen eller "kamp-eller flukt" responsen på norsk. Dette er en normal, viktig og sunn mekanisme vi mennesker og andre dyr har, som er ment å sikre at vi overlever, i farlige situasjoner, gjennom å kjempe i mot en fiende eller raskt komme seg unna i en truende situasjon. Derfor dunker hjertet fortere/hardere (for å pumpe ut blod til musklene våre), pusten går raskere, kanskje uten at vi legger merke til det (for å sørge for nok oksygen til aktivitet), vi svetter kanskje mer (for lettere å kunne gripe ting), musklene blir anspent og klare for handling. Fordøyelsen nedprioriteres (viktigere å overleve enn å fordøye maten grundig), det kan gjøre at kroppen ønsker å kvitte seg med innhold i magesekk/tarmer, som kan gjøre at en får urolig eller løs mage/vondt i magen, det kan også gjøre at en blir kvalm. Disse reaksjonene, særlig hvis de er sterke, kan igjen gjøre at en føler seg skjelven, ør og svimmel, kanskje mest fordi en puster raskere/mer overfladisk, også kalt hyperventilering. Dette er igjen helt ufarlig! Angsten vil helt av seg selv begynne å avta etter en stund, når hjernen og kroppen forstår at en ikke er i fare likevel/lenger. Noe som ofte kan hjelpe er å bli bevisst på pusten, og forsøke å puste rolig med magen, særlig når du puster ut.

Kanskje ble du skremt av at du reagerte sånn, og det forstår jeg! Det er ubehagelig å kjenne på sterke ting i kroppen som en kanskje ikke har opplevd før og at en kjenner at en ikke har kontroll. Jeg tenker at du kan ta dette helt med ro, og ikke trenger å bekymre deg for dette. Når man har opplevd noe skremmende som dette, kan det være fint å prøve å ta det litt med ro den nærmeste tiden, ha fokus på å gjøre hyggelige, avslappende ting og være sammen med andre som du føler deg vel med.

Om det er sånn at du tenker mye på dette, eller at du ofte kan ha uro knyttet til det å se blod, eller i andre situasjoner, så kan det være nyttig å snakke med noen om det. Snakk gjerne med foreldrene dine eller andre voksne i familien som du stoler på. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med fastlegen, om det er sånn at du plages ofte av angst og det skaper vansker for deg i hverdagen. Fastlegen kan ev. henvise deg til psykologsamtaler, f.eks i kommunen, eller til BUP - psykisk helsevern for barn og unge, hvis legen vurderer at det er behov for det.

Ønsker deg masse lykke til videre! Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper du vil ha nytte av.

Med vennlig hilsen psykologen