Jeg trives ikke så godt på skolen eller hjemme, hva skal jeg gjøre

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner det på denne måten og ikke vet hva du skal gjøre.

Jeg synes det høres ut som en god ide å fortelle helsesykepleier hvordan du har det hjemme og hva du føler rundt det. Det er så fint at du snakker med en voksen om at du ikke har det helt lett, og da er det en god ide å fortelle om det som kanskje kjennes mest vanskelig ut akkurat nå.

Kanskje helsesykepleier for eksempel kan hjelpe deg til å snakke med moren din om hvordan du og søsknene dine har det sammen? Det er ikke sikkert familien din helt har skjønt hvor vanskelig dette kjennes for deg, og at du mistrives så mye med hvordan de behandler deg.

Noen ganger kan vi komme inn i mønster i familiene våre, som ikke er helt ålreit eller kjekt. Men så er det vanskelig å komme ut av uten hjelp fra noen andre, fordi vi reagerer så raskt og automatisk på hverandre.

Det er naturlig at søsken erter hverandre litt og går hverandre på nervene noen ganger, men det er ikke noe kjekt om du kjenner deg mobba av de du har nærmest deg.

Du kan også kontakte familievernet som også kan hjelpe deg å familien å snakke bedre sammen. Både familievernet og helsesykepleier kan hjelpe deg og familien å få det bedre sammen, og eventuelt få mer hjelp om dere trenger det.

Så er det uansett viktig å huske på at livet, tankene og følelsene dine heldigvis endrer seg hele tiden. I tillegg endrer de seg veldig mye og veldig fort i puberteten. Det er viktig å vite, for å huske på at ingenting er helt håpløst eller meningsløst, selv når det kan kjennes sånn ut.

Noen ganger trenger vi hjelp til å få det bedre og annerledes, og for at andre skal hjelpe oss må de vite hvordan vi har det og hva som foregår. Derfor er det viktig at du snakker med noen, for eksempel helsesykepleier.

Jeg pleier en del ganger å råde om å bruke det du har skrevet her, hvis du ikke vet hvordan du skal starte samtalen. Det er fordi du her allerede har formulert en hel del om det som skjer og er vanskelig, så slipper du bruke mye tid på å finne ut hva du skal si. I tillegg kan det være lettere å vise noe du har skrevet, enn å si det høyt.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre, og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no