Jeg blir ikke sulten. Hvor mye er det vanlig for en 14-åring å spise?

Hei!

Takk for spørsmålet ditt til oss!

Det er ikke uvanlig at matlysten er dårlig i perioder, og det er mange ting i livet ditt som kan påvirke matlysten. Dersom du spiser lite mat over tid vil det kunne påvirke utviklingen din, noe som er uheldig siden du er i en alder hvor både muskulaturen, skjelettet ditt og hjernen din utvikler seg mye og har behov for nok energi og næring i form av maten du spiser.

I tillegg vil følelsene våre påvirke matlysten vår. Dersom du er lei deg, stresset eller har vanskelige tanker og følelser kan det føre til dårligere matlyst. Det samme gjelder perioder med lite eller dårlig søvn. For enkelte kan et anstrengt forhold til egen kropp, vekt og mat være en av årsakene til at man ikke føler seg sulten. Over tid kan dette føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse.

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg anbefale deg å ta kontakt med noen, eller at du svarer ærlig til helsesykepleier på skolen når hun eller han spør hvordan det går, slik at du kan få hjelp med det du sliter med.

Hvis du vil prøve å øke sulthetsfølelsen er det noen triks du kan prøve for å påvirke kroppens egen sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne på sultfølelsen er det viktig at du spiser regelmessig og til omtrent faste tider. Det er anbefalt å spise 3-4 hovedmåltider med 1-2 mellommåltider hver dag. Dersom kroppen din har blitt vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis kan begge disse komme tilbake dersom du begynner å spise til faste tider igjen.

Ved dårlig matlyst kan det være lettere å få i seg enkle matretter, slik som smoothie, yoghurt med müsli og nøtter, frukt osv. Hvis ingenting frister er det bedre å ta et glass melk, en frukt eller Biola og lignende fremfor å ikke spise noe som helst.

Dersom du føler at du ikke får tilbake sultfølelsen kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å ta en sjekk og utelukke at det ikke er noe annet som fører til dette. Jeg har lagt ved et par nyttige artikler som du kan lese på.

I forhold til hvor mye mat du skal ha er det ikke noe du skal trenge å tenke på siden kroppen din er ekspert på å regulere seg selv og sitt eget matinntak (gitt at ingen andre medisinske eller psykososiale faktorer som spiller inn).

Et sunt kosthold handler om å spise variert, og om å spise passe mengder mat i forhold til hva man trenger av næring. Variasjon sørger for at man får i seg alle næringsstoffene man trenger, og så er det noen matvarer som er sunnere enn andre.

Dette er våre generelle anbefalinger for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Akkurat hvor mye hver enkelt skal spise til måltidene kommer an på flere ting: kjønn, vekt, høyde, aktivitetsnivå, høy/lav forbrenning. Jeg kan derfor ikke svare deg på hvilke mengder som er passe for deg.

Ønsker deg alt godt - Håper dette var et svar på det du lurte på!

med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog