Jeg har det vanskelig, og føler bare sinne.

Jente, 13

Akkurat nå så skjer det så mye I livet mitt. Hunden som jeg har vokst opp med, hele livet mitt siden jeg ble født døde nettopp. Jeg har problemer med familie. Folk ler av meg fordi jeg har unge foreldre og jeg begynner å hate den ene vennene min fordi hun har begynte å bli et rent helvete. Jeg bruker også 2 timer hver eneste dag fordi jeg vil at en skal bare gi meg et lite blikk eller smile. Men han ser ikke engang på meg. Så jævla mye dritt i livet mitt, men jeg føler ingenting. Det føles tomt å ensomt. Folk prøver å få meg til å åpne opp og prate mer om følelsene mine. Men jeg hater å prate om det. Jeg sa hvem jeg liker til den ene vennen min, men hun er en bitch og sier at jeg må gjøre ting får henne hvis ikke sier hun hvem det er. Hun tror at hun er verdens peneste jente. Hun er pen men jeg synes at hun synes alt får bra om seg selv. Men det er så mange andre ting i livet mitt dom er dritt. Men jeg føler ingenting. Jeg er ikke lei meg men jeg er bare sinna. Jeg føler ingenting.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, takk for at du skriver til oss når du har det sånn. Det betyr jo at du føler noe og at du egentlig trenger å snakke om det.

Det er vondt å miste hunden sin, kanskje din beste venn i livet! Det er en sorg som påvirker deg, og som helt sikkert får deg til å føle ekstra mye på sinne og hjelpeløshet. Når du ikke vil snakke om det med noen, kanskje du kan skrive litt ? Bruk gjerne en bok og skriv litt hver dag. Du kan skrive hva du vil og legge boka et sted hvor ingen andre ser. Bare bruk de ordene du har i hodet, selv om det er stygt. Kanskje kan du også tegne i boka. Tegn hunden din, eller tegn savnet du har. Det hjelper å få det ut og da vil du forstå at du føler ganske masse.

Det å føle sinne er også å føle. Sinne og frustrasjon er helt vanlige følelser når livet går i oppoverbakke. Her er det mye som er vanskelig for tiden, det forstår jeg.

I den alderen du er nå, er det også veldig mye hormoner som påvirker humøret, slik at det kan føre til at man ikke tåler andre så godt som man gjorde før (for eksempel en venn). Man skal ikke akseptere at andre presser eller truer når de har fått vite en hemmelighet. Det må du bare si helt klart til denne vennen. En dag er det hun som har en hemmelighet, og da er det ikke så lett å vite hvem hun skal stole på når hun selv ikke har vært en god venn.

Jeg håper du får det bedre.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.

Besvart: 15.11.2023