Jeg vil være ærlig med han, men vil ikke at han skal bære tungt

Hei! Jeg synes du skriver reflektert og åpent til meg. Det er fullt mulig å slite psykisk, samtidig som at man er i et godt forhold. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg tenker det viktigste du kan gjøre er å være åpen med han og snakke med han om hvordan du har det.

Så er det å ta eget ansvar for psykisk helse, og separere hva som er meg, han og oss, nøkkelen til hvordan dere kan fortsette å ha det bra.

Det er klart at disse tre tingene noen ganger går inn i hverandre, men når dere klarer å separere; hva er det vi har utfordringer med i vår relasjon, og hva er det jeg og han har utfordringer med - hver for seg, så kan det bli lettere for dere begge to. Jeg tenker også at det er viktig at du snakker med noen, om hvordan du har det slik at du kan få den hjelpen du trenger. Her kan fastlegen, helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller en klok voksen være til hjelp.

Noen ganger kan det være godt å snakke om det som er tungt, andre ganger så kan det gjøre ting vondt verre. Prøv å gjøre litt lette, hyggelige ting også, og se om dere kan bare kose dere i hverandres selskap og legge utfordringer til siden. Når man fyller opp “minnebanken” med gode minner, så kan det være lettere å skape en balanse.

Når du er sammen med en god person, som gir alt og ikke har det utfordrende på samme måte, kan du kanskje kjenne på usikkerhet i blant, og stille spørsmål ved om du er bra for han, slik som du skriver. Pust ut, du er mer enn bra nok, og det er mange grunner til at han velger å være med deg. Stol på at han gjør det han har lyst til å gjøre, og at det gode dere deler betyr mye for dere begge. Under så har vi noen artikler som kan hjelpe dere, les disse. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.