Spiser jeg nok? Ønsker å gå mer ned i vekt

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Matinntaket som du beskriver er svært lite, og alt for lite for en ung kropp i vekst. Det høres dessuten svært ensformig ut, og det vil være vanskelig å få dekket behovet for alle de ulike næringsstoffene som kroppen din trenger.

I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at kroppen din skal få utvikle seg optimalt er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din som kan følge deg inn i voksenlivet.

Her kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din dersom du spiser for lite.

Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte. Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen din. Det at forbrenningen går ned betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen - det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen din trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Hvordan gå ned i vekt?

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Gjør du ikke det vil du bare oppleve at vekten øker igjen så fort du begynner å spise normalt.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt, skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Grunnen til dette nettopp for å sikre at du får dekket behovet for alle de ulike næringsstoffene som kroppen din trenger, og forebygge at du utvikler noen mangelsykdommer eller skader på kroppen din.

Jeg vil derfor sterkt råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt at du må forbruke mer energi enn du inntar, det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen. Det er samtidig viktig at kaloriinntaket ikke blir alt for lavt, noe det er med matinntaket som du beskriver i spørsmålet ditt.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo. Her kan du lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i hverdagen og hva som skjer i kroppen din når du trener.

Hvis du synes dette med mat, kropp og trening er vanskelig eller har flere spørsmål, vil jeg anbefale deg å snakke med noen om det, f.eks helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan begge hjelpe deg med å vurdere kostholdet ditt og komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Jeg legger også ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), som er en gratis chattetjeneste der du kan få snakke med ansatte eller frivillige som har både kunnskap og erfaringer rundt anstrengt forhold til mat og kropp.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no