Jeg er altfor bevisst på hvordan jeg går, og får angst

Jente, 16

Jeg har slitet siden i høst med å være altfor bevisst på hvordan jeg går. Det får meg til å glemme hvordan jeg går og i det siste har det ført til plager i beina og jeg har mye vondt i dem og hoftene, tror det er fordi jeg blir så anspent i dem. Det høres kanskje ikke så ille ut men jeg klarer ikke stoppe og det ødelegger hverdagen min. Når jeg går alene på et åpent område med folk får jeg helt angst pga dette. Fordi jeg blir altfor bevisst på gangen min og klarer ikke slutte å tenke på det og glemmer hvordan man går nesten. Da jeg var liten hadde jeg også en slik plage, hvor jeg ble bevisst på svelgingen min og svelga spyttet i munnen min konstant så det nesten hørtes ut som jeg spiste. Jeg blir bare så bevisst og klarer ikke slutte å tenke på det at jeg føler nesten jeg skal bli gal. Hva kan dette komme av? Og hva kan jeg gjøre for å fikse det? Prøver å tenke på andre ting men er umulig og det får meg til å ville gråte på stedet.

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at dette er veldig plagsomt for deg! Du får jo både smerter i bein/ hofter og angst. Det er ikke meningen at du skal ha det sånn!

Det er ikke så godt å si akkurat hvorfor du opplever dette, en må snakke mer med deg for å finne ut av det. Noen ganger kan slike ting handle om en bekymring for at andre skal tenke at en er rar/ går rart, og så blir en veldig fokusert. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i det? Det er ikke sikkert at det har noe med den tidligere svelgingen å gjøre.

Du har jo forsøkt å fikse dette selv, og når du opplever at det ikke går så tenker jeg at det beste er å snakke med noen om det. Det finnes god hjelp!

Jeg vil anbefale deg å oppsøke Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her, eller bestille en time hos fastlegen din. Alternativt kan du snakke med Helsesykepleier på skolen.

Det er også fint hvis du kan si noe om dette til foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på, slik at de kan støtte deg og hjelpe deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 25.4.2025