Beskriver en uvirkelighetsfølelse.

Jente, 15

Hei. Ganske lenge nå har jeg hatt en så rar følelse. Jeg finner ingen mening med livet. Ja, jeg har det som oftest bra, og jeg har mye følelser. Jeg er ofte glad så jeg er ikke deprimert. Men, et par ganger om dagen liksom «zoomer» jeg litt ut. Eller jeg tenker sånn at ingenting er ekte og føler at alle sammen er her uten grunn. Noen ganger er det en god følelse siden da bare tenker jeg at jeg kan gjøre hva jeg vil uten at noen egentlig bryr seg. Men som oftest er det ekkelt, jeg blir skikkelig stressa? Og føler at jeg må gjøre noe for at ting skal gi mening. Liksom, det gir jo ingen mening at vi er mennesker her som går rundt på f.eks restauranter eller butikker eller bader. Hvem fant opp butikk? Og hvordan man skal kle seg eller se ut? Jeg får jo panikk nør jeg skriver jo. Herrgud jeg skjønner ikkenoe hvorfor er vi her uten grunn? For ca et halvt år siden planla jeg å rømme fordi jeg var så lei av å kaste blrt livet mitt på ting jeg ikke liker. Jeg hadde pakka bag og alt. Hjelp meg!!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det at du opplever at ingenting er ekte, at verden ikke er ekte, er noe som kan passe inn med noe som kalles for derealisasjon. Mange som sliter med f.eks angst kan oppleve det du beskriver her. Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg tror du beskriver mest av det siste, derealisering.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt. Jeg er sikker på at du kan få tilbud om slik type terapi dersom du snakker med noen om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen der du går og med dine foreldre slik at de kan ta deg med til fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Det beste du kan gjøre for å få bort følelsen du beskriver å slite med er at du snakker med noen om dette. Jeg er sikker på at du med riktig hjelp og støtte vil kunne få bort denne følelsene du sliter med. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 14.7.2021