Jeg er veldig mye sint og lei meg, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du kjenner det på denne måten! Det høres ut som du er en del alene med hvordan du har det, og kjenner deg ensom i det. Du beskriver også at du ikke har noe sted du kan slappe ordentlig av, det er klart det blir slitsomt.

Likevel strekker du deg etter hjelp og støtte, det er veldig bra!

Det som fort kan skje mellom oss og de vi står nærmest er at vi havner i noen mønster med måten vi snakker sammen og er med hverandre på.

Hvis det er noe som blir vanskelig og kanskje har vært det over tid, så er det spesielt typisk at vi gjør de samme tingene igjen og igjen, og snakker sammen på de samme måtene igjen og igjen.

Så havner du i de samme kranglene og sier de samme type tingene, uten at du helt vil det eller planla det.

Det du kan prøve på er å reagere litt annerledes sammen med moren og broren din enn det du pleier. Det kan være veldig vanskelig, spesielt om det er midt i en krangel eller du har mange følelser der og da.

Derfor kan det være smart å prøve dette mer i en rolig periode, hvis du har det. Er det sånn at det finnes øyeblikk i helga eller hverdagen hvor du kjenner du har energi eller er mer uthvilt, sånn at du kunne forsøkt å prate rolig med dem der og da?

Kanskje kan du planlegge litt hva du vil si, eller begynne med å fortelle at du synes det er dumt dere havner i de samme kranglene og at du ikke har lyst til å si alle de stygge tingene du kan si?

Det er nemlig sånn at det ikke går an å tvinge andre til å endre seg, vi har bare kontroll på sånn vi selv reagerer og hva vi selv gjør. Det kan mange ganger være utrolig kjipt, og spesielt når du er barn og egentlig skal ha mye mindre ansvar for disse tingene enn moren din som er voksen.

Videre tror jeg det er viktig at du forsøker fortelle det du skriver til oss her, til BUP og sosiallæreren, om du ikke allerede har gjort det. Jeg forstår på deg at du kjenner de ikke hjelper deg så mye, og det er trist å høre, men jeg vil likevel be deg om å snakke med dem igjen.

Hvis du fremdeles opplever de ikke hører etter eller forstår, så se om du kan finne noen andre å snakke med.

BUP skal kunne hjelpe deg å snakke bedre med moren og broren din, for eksempel, og sosiallærer skal kunne hjelpe deg på skolen.

Hvis du ikke vet hvordan du skal si dette muntlig, eller det ofte blir rot når du skal snakke, er det ofte en god ide å bruke noe skriftlig, for eksempel det du har skrevet til oss her. Det kan få i gang en samtale, kanskje på bedre måter enn tidigere.

Til slutt vil jeg si at det ikke er noe rart du kjenner deg mye sint og lei deg, nå du har det som du beskriver.

Det er normalt å bli sint når vi har det vanskelig og er i konflikt med de som står nærmest oss, og det er normalt å være trist om vi er ensomme og strever. Det er i tillegg veldig stressende å oppleve at alle vil vi skal mestre mer enn vi opplever vi klarer.

Vi trenger alle hjelp, støtte og trøst, og det fortjener du også. Jeg håper du får snakket med de rundt deg, og at dere får det bedre sammen fremover. Jeg legger ved noen artikler og ressurser under svaret, og håper noe av dette kan være til hjelp.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no