Jeg har en hemmelighet som jeg ikke klarer å fortelle om?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om tankene dine.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig å bære på en hemmelighet, som du ikke klarer å dele med noen.

Det høres ut som at du må fortelle det til noen, for å få det ut av verden. Du skriver ikke her hva det gjelder, selv om du er anonym, så det er vanskelig for oss å vurdere.

Når du snakker med så mange om følelsene dine, som psykolog, helsesøster, kontaktlæreren, og i tillegg så har du en god venn du kan dele ting med, så må du kanskje være fortrolig med, og trygg på, minst en av dem?

De tre voksne du snakker med har taushetsplikt, så hva du enn forteller dem, så vil ikke historien din komme videre, med mindre du samtykker til det.

Du trenger ikke være hovedpersonen i en situasjon for at den skal påvirke deg, og det er ikke egoistisk at den har påvirket deg, noe den tydeligvis har.

Jeg synes du skal fortelle det, gjerne til helsesykepleier, eller psykologen, jo før jo heller. Sånn at du kan legge det bak deg. Hvis du ikke orker det, du bare orker ikke fortelle det, så får du forsøke å sette en strek over det, og så se framover.

Jeg er sikker på at etter at du har fortalt det, så kommer du til å føle deg lettet, og tenke på hvorfor du ikke fortalte det før.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Dette kan du snakke med helsesykepleier om