Vi har vært sammen lenge, men han vil ikke ha barn!

Hei!

Jeg forstår at dette er et delikat og vanskelig tema. Hvis det er slik at du har tenkt nøye igjennom dette selv, og vet at du vil ha barn nå eller i framtiden, så tenker at det er viktig at du får formidlet dette, og at du vet med deg selv at du ikke endrer deg på det.

For det med barn er en så stor og viktig del av livet, at her bør du være tro mot deg selv.

Jeg kan forstå at det er en kjempe sorg å være sammen med noen som ikke ønsker barn, og hvor dere har det (kjempe?)fint sammen, og egentlig ønsker å være sammen.

Men så er det forskjellige ønsker for fremtiden.

Nå vet jeg ikke hvordan hans fremtid vil bli, men jeg tenker at du bør tro på han på dette, og at du bør realitetsorientere deg til at "dette er det han tenker og vil", og at det ikke vil endre seg.

Så det egentlige spørsmålet er: hvor lenge ønsker dere å være sammen, og når skal dere eventuelt gå fra hverandre? For her vil dere ulike ting for eget og felles liv.

Jeg tror også at det kan være noe i det å gå til parterapi eller familieterapi for å utforske deres ulike ståsteder. Dere har vært sammen lenge, og er nok ganske så knyttet til hverandre. Da kan det være fint å ha en tredjeperson der som er der med dere og som kanskje kan hjelpe dere med å forstå hverandre, og det å gå igjennom den prosessen dere er i nå på en god måte.

Jeg har desverre ikke noe fasitsvar på dette, men jeg kan være her for deg, og reflektere med deg. Her er noen forslag fra min side:

1. Når det gjelder det du forteller om her til oss, så tror jeg det er viktig at dere snakker sammen om hva man ønsker og forventer av hverandre i et forhold. Se artikkel under svaret.
   
2. Skriv en liste for hva du tenker hadde vært, for deg eller din partner, fordelene ved å få barn og ulempene ved å få barn, sammenlignet med fordelene ved å være barnfri og ulempen ved å være barnfri. Når partneren din tar opp dette, så har du allerede tenkt over argumentene, og hvor du selv opplever at du står.
   
   Jeg regner med at du har tenkt mye på dette allerede, men å skrive ned ting gjør at man får en mye bedre oversikt, og kan bidra til at man lettere kan snakke om det, eller snakke for seg.
   
3. Snakk med noen! En god venn som du er trygg på og stoler på, eller en voksen som du føler du kan snakke med. Her kan også fastlegen din eller helsestasjon for ungdom være til hjelp.
4. Vær ærlig med kjæresten din. Fortell hvordan du har det, og hva du tenker på. Fortell også om hva du tenker gjeldene dere to, og at du også gjerne ønsker å være sammen og ha det fint sammen. Tenk igjennom deres mulige framtid og hvordan du ønsker at det eventuelt skal være. Hva tenker partneren din?
5. Ikke la det at du ønsker barn komme i mellom dere når ting er vanskelig. Det er et standpunkt du selv har tatt gjeldende deg og ditt liv, som naturligvis går ut over deres forhold. -men du skal aldri klandres for det. Her er det veldig viktig å tilgi hverandre hvis ting er vanskelig, og vise respekt og forståelse for hverandre.
   
6. Under har vi flere artikler som kan hjelpe deg. Les disse! Artikkelen om hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg, har mange forslag som jeg tenker også kan hjelpe her, selv om det gjelder en partner og ikke en foreldre.
   
   - Men viktigst av alt, snakk med partneren, gi han tid til å bearbeide informasjonen, og dere den tiden til å manøvrere igjennom dette hvis det oppstår litt vanskeligheter. Vær snill og god mot deg selv, og gjør det du kan for at du har det bra!
   
   Ønsker deg og dere lykke til! Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Hva kan du forvente av deg selv og kjæresten i et forhold?