Jeg føler meg ensom og er ofte alene...

Hei kjære deg!

Så vondt at du må oppleve og ikke få være med på det vennene dine gjør. Jeg forstår godt at du blir lei deg og at du kan få tanker om at det er noe med deg som er årsaken. Det er nemlig fort at vi tenker det fordi vi ofte trenger en forklaring for oss selv.

Jeg legger merke til at du ikke vil være innpåsliten og at du ikke trives der du bor slik at du derfor ikke vil invitere noen hjem. Det er helt ok at du føler det slik og du trenger ikke ha noen på besøk hjemme hos deg om du ikke vil. Men det trenger heller ikke hindre deg fra å ha venner eller å være med venner.

Det som jeg vil oppfordre deg til er at du må utfordre deg selv ved å våge og være mer innpåsliten. Det kan virke skummelt men noen ganger kan vi også bli overrasket.

Det er fort å tenke at andre ikke vil være med oss men det trenger ikke bety at det er slik det er. Dersom du f eks er litt tilbaketrukket og forsiktig så kan det være at de andre tenker at du vil være for deg selv. Fordi vi mennesker handler ofte etter hvordan vi oppfatter ting.

Kan du f eks foreslå å møte venner i byen på kafe eller et sted du kunne tenke deg? Du trenger ikke bekymre deg for at du ved å ta initiativ må invitere noen hjem. Det er du som bestemmer det og det kan jo også være slik at selv om du hater huset ditt så vil vennene dine like det? Vi kan ofte tenke at andre mener det samme som oss og slik er det heldigvis ikke alltid.

Kanskje du kan begynne med de som du kjenner fra klassen din og spørre om dere skal gjøre noe sammen? Kan du snakke med foreldrene dine slik at du kan få støtte og noen som kan hjelpe deg og heie på deg?

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der og få noen tips?

Lykke til – du er god som gull!

Hilsen psykiatrisk sykepleier