Jeg føler at vennene mine egentlig ikke liker meg?

Jente, 14

Jeg har mange venner, er veldig sosial og elsker å finne på ting veldig ofte som å dra på byen eller ha overnatting. På skolen er det en stor gruppe venner sånn 10-16 jenter, og jeg er sånn helt grei venn med alle, men har sånn 4 hoved venner som jeg er veldig nerme, men jeg føler egt at ingen liker meg, når vi går så går jeg alltid bak også pleier de noen ganger å løpe vekk fra meg og viske til hverandre og når jeg spør hva det er så sier de bare at "det er ingenting" ingen vill noen gang finne på noe med meg fordi de er slitene men finner på noe med hverandre uten meg og lyver om det sånn at jeg ikke skal finne det ut. Også pleier det med alle de 10-16 jentene å være ting som å spise middag sammen osv men jeg blir aldri invitert, og jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, hver gang jeg spørr om jeg har gjort noe sier de alltid nei. Jeg blir veldig lei meg av dette for jeg har egt bare venner i livet jeg kan snakke til.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om følelsene dine.

Jeg forstår at du blir lei deg, når du sitter med et inntrykk av at de andre snakker om deg, og stikker vekk fra deg. Du blir ikke invitert til middager eller andre aktiviteter som vennene dine samles om.

Det er ikke noe galt med deg. Og jeg er helt sikker på at de liker deg. Du er jo vennen deres.

I møte med andre mennesker, også venner er det viktig å være seg selv.

Vær smilende og positiv
Engasjert og interessert
Hjelpsom
Omsorgsfull og omtenksom
Rett og slett hyggelig og grei

Det kan være at du overanalyserer, og legger for mye i det. Det kan være at når de sier “ingenting”, så er det “ingenting”. Selv om du også gjerne ville bli invitert inn i det de kaller “ingenting”.

Kan du selv:

Ta initiativ til å inkludere deg selv?
Invitere deg selv med på aktiviteter?
Selv invitere noen hjem til deg?
Ta initiativ til spillkvelder?
Invitere på matlaging?

Da vil du kanskje også oppleve at ikke alle blir med, eller får høre om det, og derfor ikke blir med.

Alle kan ikke være sammen hele tiden, men når dere er så mange, vil jeg anta at det alltid er noen å være med.

Det kan høres ut som at du har noen negative tanker om deg selv, du overtolker ting som blir sagt, og tillegger vennene dine meninger de ikke har, bare fordi du tenker negativt om det selv.

Tanker som:

Jeg er ikke god nok
Jeg er ikke pen nok
Jeg er ikke flink nok
Ingen liker meg
osv.ov.

Ingen av disse tankene er sanne, og du må øve på å stoppe dem og heller tenke at du er god nok, du er pen nok, du er flink nok og ikke minst, hvorfor skulle de ikke like deg?

Jeg synes du skal snakke med en voksen om følelsene dine. Ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom om alle typer følelser også negative tanker.

Uansett så hjelper det å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.9.2026