Har høye forventninger til meg selv, og blir alltid skuffet. Hvorfor?

Hei og takk for at du skriver til oss om forventninger. Du skriver reflektert og bra om det du selv opplever som utfordrende.

Du er jo i en idrett hvor det er mye fokus på prestasjon, og at andre ser hva du gjør og hva du får til. Det er dessverre en del av hestesporten (og endel andre idretter) som preger svært mange ryttere. Det å være i en alder hvor du også ser kritisk på deg selv og bruker prestasjon som et mål for å lykkes, gjør det enda mer utfordrende. Om noen år vil du kanskje tenke at det var mye bortkastet negativt selvsnakk.

Jeg blir nysgjerrig på om du også er perfeksjonist i alle andre sammenhenger. Det kan ofte være spesielt i skolesammenheng. Å aldri være fornøyd med et resultat, en prøve, en presentasjon osv er både slitsomt og utmattende på sikt.

Jeg tenker det kan være nyttig å snakke om dette med en som jobber med psykisk helse. Det kan være en psykisk helsearbeider på skolen, en sosiallærer, helsesykepleier, psykolog eller andre kloke voksne du har tillit til. Kanskje kan du få noen verktøy som hjelper deg til å begynne med noe som er mer meningsfullt enn å jakte etter perfekte resultater. For det som er sikkert er, lykke ligger sjelden der.

Hvis du har tid og mulighet, vil jeg anbefale deg å jobbe frivillig med noe som kan gi deg litt annet syn på hva som kan gi glede. Det kan være en frivillig organisasjon som Røde kors, et idrettslag, sommerskole, barn/ungdom som har spesielle behov eller noe i den retningen. Når man bruker litt tid på å se hva andre kan ha behov for, får man fokuset litt bort fra seg selv og egne resultater. Det kan endre dine holdninger til hva som gir glede i livet. Det kan også øke graden av takknemlighet til hva man har, hvem man har rundt seg og hva man ønsker i fremtiden.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.