Lurer på hvorfor jeg blir lett sur, klikker og slår?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Du forteller at du blir lett sur og at du kan klikke og slå folk. Dette høres ikke noe greit ut og jeg skjønner at dette er vanskelig for eg (og sikkert dem rundt).

Det er gjerne slik at "sur" er en litt rar følelse som kanskje har andre følelser som ligger bak. Mange som viser utad at de er "sur" er kanskje egentlig lei seg, slitne, redde eller sinte og så kommer dette ut som sur og frustrasjon. Det kan godt hende at du har veldig mye å tenke og føle på at det er dette som kommer ut som "sur" til de andre. Kanskje er du sliten eller stresset.

Det er også slik at du er i en alder nå der hormoner og puberteten kan gjøre deg litt mer "ustabil" og urolig i følelsene dine. Dette er noe som vil stabilisere seg etterhvert.

Det er viktig at du ikke slår noen. Det er lurt om du klarer å finne ut måter å regulere/roe ned følelser på når de blir sterke og vanskelige. For mange så er det lurt å på forhånd ta forhåndsregler der du passer spesielt på å ha gode rutiner slik at du har mest mulig å gå på når følelsene koker. Med gode rutiner så mener jeg at det er lurt å både spise nok og faste måltider (helst fem inkludert mellommåltider) gjennom dagen. Det er også viktig å få nok søvn (for å passe på god døgnrytme er det viktig å legge seg og stå opp til ca samme tid hver dag). Du kan også forsøke å få litt frisk luft hver dag og også få opp pulsen litt i løpet av dagen slik at kroppen er i grei form. Da vil kroppen har et godt utgangspunkt når vanskelige følelser dukker opp og gjør deg "sur".

Det er også viktig og lurt om du øver deg på å trekke deg unna når du kjenner at følelsene koker slik at du får litt tid på deg til at følelsene får regulert seg/roet seg ned uten at du f.eks "klikker", sier noe stygt og/eller slår. Dette blir dumt både for deg og andre. Det er også lurt å finne andre måter å regulere følelser på som f.eks å gå ut en tur, ta på distraherende musikk, serie eller film, ta en varm eller kald dusj, ta kaldt vann i ansiktet, ta isbiter i hånden for å kjenne på noe kaldt eller å snakke med noen som ønsker å lytte. Du kan snakke med noen i familien du stoler på eller du kan snakke med voksne som ønsker å hjelpe på Kors på halsen. Har du mye vanskelig du tenker på og bærer på alene kan det også være godt å snakke med noen utenfor familien face to face - da kan helsesykepleier på skolen være et godt sted å begynne.

Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt til deg.

Med vennlig hilsen psykologspesialist