Vært sint, redd og trist i det siste, aldri snakket med noen når lei meg

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det kan være vondt å sitte alene med følelsene sine. Mange kan også syns det er svært krevende å vise følelser for andre slik at man heller velger å holde det for seg selv selv om dette er krevende. Spesielt kan det være vanskelig å vise følelser til andre dersom det har vært slik at man ikke har gjort det gjennom livet. Da har man lite erfaring med å både vise følelser og å ta imot andres omsorg og tilbakemeldinger på følelsene.

Det du kan begynne med er å øve deg på å lære om og utforske følelsene dine på Følelseskompasset. Her kan man få mange gode innspill og refleksjoner rundt eget følelsesliv.

Det kan også være lurt å øve seg å bli bevisst sine primærfølelsr og sekundærfølelser. Primærfølelser betyr den "ekte"/underliggende følelsen og sekundærfølelsen betyr den følelsen som blir uttrykt og vist utad. Det høres ut som at du allerede har fått grep om dette for din egen del fordi du skriver at du egentlig har vært sint, trist og redd siste tiden men at det er sinne du viser utad (når familien spør deg et enkelt spørsmål).

Kanskje har det også vært slik i din barndom - at du har hatt noen følselser som har fått lov til å vise (f.eks sinne) og andre som du har gjemt bort for andre (og kanskje også for deg selv). Du forteller fint om dette når du skriver at du ønsket at bamsen skulle trøste deg. Da høres det ut som at følelsene var der og du trengte trøst men du orket ikke å ta imot det fra familien og søkte det dermed heller fra bamsen.

Når du har øvd deg litt på følelseslivet ditt og reflektert (gjerne gjennom Følelseskompasset som linket til over) kan det være lurt å se om du kan ta noen steg for å si noe om hvordan du har det til dine nærmeste. Du kan begynne i det små med å si at du f.eks blir sint om dagen fordi du tror det ligger noen andre følelser bak. Så kan du velge om du ønsker å åpne deg om noe av dette.

Mange kan synes det er ekstra vanskelig å snakke med de nærmeste om følelser fordi de nærmeste er også de som gjerne trigger oss og tilknytningssystemet vårt mest - altså at de vekker ganske sterke følelser bare ved å eksistere. Dermed kan det for mange være bedre å snakke om/utforske følelsene sine sammen med en ukjent/profesjonell i første omgang. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din dersom du ønsker dette. Da kan du fortelle om følelsene du har og din historikk med å ønske å gjemme disse bort. Dette kan være et sted å utforske om du etterhvert skal tørre å se litt mer på primærfølelsene slik at ikke bare sekundærfølelsene får komme frem i nære relasjoner.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen