Sliter med tvangstanker om å skade/drepe andre

Gutt, 18

Hei. Jeg sliter med tanker om å skade/drepe andre. Jeg kan egentlig kalle det tvangstanker. Jeg har snakket med en psykisk helsearbeider på skolen om det og snakket med en på legevakta om det. Noen dager kan det være bedre men noen skikkelig ille. Det alle sier til meg er at tanker bare er tanker og at jeg ikke kommer til å handle på de. Men jeg er redd for at jeg skal gjøre. Jeg har kontroll men jeg tenker den "tenk om" tanken hele tiden. Sånn tenk om jeg plutselig gjør det. Det er veldig vondt og trist og ubegagelig å ha de takene fordi jeg er ikke sånn i det hele tatt. Jeg er en veldig snill kar som ønsker å hjelpe andre og gjøre verden til et bedre sted. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg har sånne tanker. Jeg er redd for at jeg holder på å bli psykisk syk. Sånn helt gæren. Men hun på legevakta sa at det ikke skjer. At jeg ikke begynner å bli gæren. Og hun sa også at hun ikke er bekymret for at jeg kommer til å gjøre noe. Jeg er fortvilet. Hjelp..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er synd å høre at du har det vanskelig! Jeg er enig i at dette kan høres ut som tvangstanker. Tvangstanker beskrives som påtrengende, uønskede tanker som gir ubehag. Ofte, men ikke alltid etterfølges de av tvangshandlinger, som er handlinger som utføres for å redusere ubehag.

Det stemmer at en tanke bare er en tanke, og ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten. Noen ganger kan en tanke gjøre oss urolige. Da kan vi føle en trang til å undertrykke disse tankene. Problemet her er at dette ofte gjør at tankene oppleves mer negative og sterkere for oss. Det å lære seg å ikke være redd for disse tankene, samt å akseptere dem, kan være veldig nyttig.

Jeg tenker du kan ha godt av å snakke med noen om disse tankene du strever med her. Det er ulike ting du kan forsøke når det gjelder det å snakke med noen:

- Du kan oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor.

- Du kan kontakte kommunalt helsetilbud i kommunen din. Her er det ofte ikke behov for henvisning og det er kort ventetid.

- Fastlegen din kan også henvise deg til en psykolog, men her er det ofte noe ventetid.

- Du kan kontakte en psykolog privat, men må da betale selv.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 22.6.2021