Jeg begynner bare plutselig å gråte innimellom og jeg vet ikke hvorfor.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er ikke noe galt med deg. Det du beskriver er faktisk noe mange opplever, spesielt i tenårene. Det kan være veldig forvirrende og tungt, men du er ikke alene.

Når man er 14 år, skjer det masse i kroppen og i hodet samtidig. Hormoner kan påvirke følelsene dine veldig sterkt, så det er vanlig å bli trist, sint, eller glad uten helt å skjønne hvorfor. Du kan ha mye press fra skole, venner, hjemme, eller bare fra deg selv. Og så er det ofte i den alderen man begynner å føle ting mer intenst, men har ikke alltid ordene for å forklare det.

Det at du ikke vil se deg selv i speilet når du gråter, og at du sier unnskyld, høres ut som at du kanskje føler skam eller at du prøver å være “til minst mulig bry” for andre. Men du trenger ikke å unnskylde at du føler ting. Å gråte er ikke et tegn på svakhet, det er en helt naturlig måte for kroppen å slippe ut følelser på.

Jeg råder deg til å gjøre følgende:

Snakk med noen du stoler på – en forelder, lærer, helsesykepleier, eller en venn.

Skriv ned følelsene dine når de kommer. Ofte hjelper det å se ordene for å forstå hva som skjer.

Ikke døm deg selv for å ha følelser. Det er faktisk ganske sterkt å tørre å føle ting og ikke bare holde det inne.Hvis du føler at det blir for mye, eller at du blir trist veldig ofte uten å forstå det, så kan det være lurt å snakke med en profesjonell, f.eks. helsesykepleier på skolen. Det er helt normalt å få hjelp med følelsene sine.

Du er et menneske som føler ting dypt og det er noe fint i det, selv om det ikke føles sånn nå.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier