Vanskelig å si ifra at jeg ikke vil bo hos besteforeldrene mine

Hei!

Jeg er helt enig med deg - du har rett til å ha det bra og ha det godt inni deg<3. Og jeg forstår at det er vanskelig for deg å si ifra. Du er redd for at besteforeldrene dine vil bli såret, skriver du. Disse tingene viser at du har omsorg for dem og bryr deg om hvordan de har det, og det er jo egentlig en fin ting, eller hva?

Selv om det er vanskelig å si ifra så tenker jeg at du bør fortelle både din mor og dine besteforeldre hva du tenker. Hvis du får mer angst og stress av å være hos besteforeldrene dine, så høres det jo ikke godt ut, og du må gjøre det du kan for å ta vare på deg selv. Kan du klare å kjenne etter hva det er som skaper vanskelige følelser i deg når du bor hos besteforeldrene dine? Noe de sier eller gjør som du ikke liker? Hvis du kan sette ord på hvorfor det ikke fungerer så er det lurt at du deler det med dem. Du trenger ikke kritisere besteforeldrene dine. Du kan fortelle om konkrete situasjoner du kommer opp i hjemme hos dem og så hvordan det får deg til å føle. Du kan også forsøke å si hva du tror du trenger istedenfor.

Det at du sier ifra betyr jo ikke at du ikke er glad i besteforeldrene dine. Det betyr bare at du ikke har lyst å bo der annen hver uke fordi det ikke passer for deg nå. Hvis du tør å si i fra så kan det være lurt at du samtidig forteller at du er veldig glad i besteforeldrene dine, men at du savner å bo hjemme og heller kunne tenke deg å besøke dem innimellom - i helger, for eksempel. Eller du kan foreslå at du møter dem ute og gjør hyggelige ting sammen med dem (gå tur, gå på kafe eller lignende). Da kommer du også med forslag for hvordan du ønsker det.

Hvis du skal bo mindre hos besteforeldrene dine men mamma likevel ikke klarer at du er hos henne på fulltid - finnes det andre steder du kan være? Andre i nettverket ditt du kan bo litt hos? F.eks en tante/onkel eller foreldrene til en venn?

Du er over 18 år, kan det evt tenkes at du kan bo et egnet sted helt for deg selv? Det koster penger så klart, og krever en del selvstendighet og struktur. Føler du deg klar for det? Det går an å spørre mamma, og kanskje også besteforeldrene dine om hjelp, til å finne et egnet sted der du kan prøve deg litt på egenhånd. Kanskje kan du også få litt hjelp av dem økonomisk?

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du tar mot til deg og tør å snakke med både moren din og besteforeldrene dine om hvordan du har det og at det hjelper. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no