Jeg tør ikke si at jeg er veldig deprimert

Hei kjære deg!

Jeg forstår frustrasjonen din over at du har det så vondt som du har det og at du føler at ingen støtter deg eller heier på deg.

Jeg forstår også at du prøver å beskytte moren din og at du ikke tør å si ifra hvor ille du faktisk har det. Det er veldig fint, det er en god måte å bry seg om andre på. Man vil ikke ta plass, man vil ikke være til bry. Men jeg vil oppfordre deg på det sterkeste til å tørre å si ifra. Ellers så får du ikke den hjelpen du trenger og da får heller ikke det apparatet som er på skolen vite at du strever og at du ikke får til skolen sånn som du skulle ønske. Du kan ha rett på tilrettelegging men da bør et støtteapparat på skolen sammen med deg kartlegge og finne ut av hva de på best mulig måte kan gjøre for deg.

Depresjon er veldig tungt fordi kropp og hjerne kan kjennes tung ut og man får negative tanker. Det som vi vet er at selv om man er deprimert så er det viktig med struktur og gode rutiner i hverdagen. Det forebygger og det gjør at man klarer å bryte det som kanskje er depresjonens makt. Så jeg oppfordrer deg også til å prøve så godt du kan å utfordre deg selv bittelitt hver dag. Det kan være et lite mål som å være på skolen litt hver dag.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til god hjelp for deg

God klem til deg. Du er god som gull

Hilsen psykiatrisk sykepleier