Hvordan kan jeg fortelle foreldrene mine at jeg tror jeg er deprimert?

Gutt, 13

Hei! Jeg har i det siste slitt veldig med min mental helse, jeg har ofte ikke følt noe særlig til følelser, ihvertfall mye mindre en jeg pleier, og veldig ofte hat skumle tanker om at jeg bure skade meg selv på en alvorlig måte, men jeg har aldri gjort noe alvorlig, jeg har en god venn som er mye bedre på sånt en det jeg er. Jeg har fortalt den litt om hvordan jeg har det, den sier at jeg mest sannsynlig er deprimert, jeg har også kjent meg igjen i mange symptomer og ting andre som er deprimert har sagt/skrivd, mitt spørsmål er: Burde jeg prøve å snakke med foreldrene mine og eventuelt da prøve å skaffe hjelp videre? Har dere noen tips til hvordan jeg kan si det til de? Jeg føler meg ikke helt trygg enda til å snakke om sånne ting til de. Så om det finnes noen løsninger der jeg ikke må snakke direkte til de, men sånn at de forstår alvoret, ville jeg likt om dere sa det. Tusen takk for at dere tok tid til å lese dette, jeg bare klarte ikke å holde det hemmelig for noen voksne lenger.

Svar

Hei du!

Så fint at du sa fra til noen voksne i ung.no - da er du på rett veg og har åpnet deg litt.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å ta første steget til å si noe om hvordan du har det til foreldrene dine. Det vil mange kjenne seg igjen i. Men det er supert at du tenker at du vil ta sjansen på det.

Jeg tenker at du for eksempel kan si til foreldrene dine at du har lyst til å snakke med dem om noe som du tenker en del på og så spørre om de har et tidspunkt som passer godt for det. Da får både de og du litt tid til å forberede seg på det. Så kan du åpne med å si at du ikke har det så bra for tiden og at du har tenkt på at du ønsker hjelp (f.eks hos en psykolog). Så kan det godt hende at de hjelper deg videre med samtalen og vil spørre deg spørsmål om hvordan du har det - så kan du velge litt hvor mye du vil si og hvordan du vil si det.

Dersom dette blir for vanskelig for deg er det også mulig å snakke med noen utenfor familien først - f.eks helsesykepleier på skolen din. Da kan du si at hvordan du har det og også at du egentlig har tenkt å snakke med foreldrene dine men at du synes det var så vanskelig. Det går an å spørre om råd og hjelp der både til hvordan du kan snakke med foreldre og det er også mulig å spørre helsesykepleier (på sikt) om vedkommende kan være med å snakke med foreldre dersom det kjennes tryggere for deg.

Det viktigste er at du ikke er alene om dette du kjenner på. Trenger du råd og støtte fra voksne som ønsker å lytte så kan du chatte/skrive med Kors på halsen.

Det er veldig viktig at du IKKE følger tankene om å skade deg selv. Tanker er ikke farlige og du kan tenke alle mulige tanker uten at det gjør noe. Men det å skade deg vil bare gjøre ting verre. Så det er viktig at du heller snakker med noen voksne om hvordan du har det inni deg slik at de kan hjelpe deg å bære dette. Selvskading handler ofte om at man har mye inni seg som er vanskelig å sette ord på og så forsøker man å regulere følelsene sine på måter som ikke er bra på lang sikt.

Jeg ønsker deg bare det beste og masse lykke til. Du er velkommen til å skrive til ung.no på nytt dersom du har behov for det.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 21.1.2025