Føler ikke at pappa elsker meg. Vil være mer hos han men han sier nei.

Hei!

Det er forståelig at du blir knust av at pappa ikke stiller opp for deg. Det er vondt å lese at han ikke kom da du var på sykehus og at han ikke gir deg det du trenger av verken utstyr eller oppmerksomhet, for det fortjener du å få.

Selv om foreldre skiller seg og etablerer ny familie så må de alltid huske på de barna som var der fra før skilsmissen. Det er jo ikke din skyld at foreldrene dine gikk fra hverandre. Du er like verdifull som det nye barnet pappa har fått! Men kanskje har han glemt det litt, dersom det nye barnet er lite og krever mye av tiden hans nå?

Nå vet jeg jo ikke hvordan forholdet mellom deg og pappa var før i tiden, men hvis det har endret seg i det siste så kan en av årsakene være at pappa tenker du ikke trenger han like mye som før, fordi du har blitt ungdom. Ungdommer trenger naturlig nok mer tid alene og de vil klare seg mer selv. Dermed kan de oppføre seg avvisende og irriterte mot foreldre, noe som er helt normalt. Men det kan foreldre tolke som at ungdommen er mindre interessert i kontakt enn før, uten at det nødvendigvis stemmer. Kanskje tror pappa at du ikke har så stort behov for å være sammen med han?

Noen foreldre vet heller ikke helt hvordan de kan være til hjelp når barna blir til ungdommer, eller når de får vanskeligheter, som f.eks angst. Og så trekker de seg heller vekk fremfor å forsøke å hjelpe, fordi de ikke føler de mestrer å være foreldre på denne nye måten.

Men selv om dette kanskje kan være noen forklaringer så er det jo ikke greit at pappa fortsetter å oppføre seg som han gjør. Særlig ugreit er det at han ikke dukker opp når dere har en avtale!

Jeg vet ikke hva som er mulig å få til av kommunikasjon, og om det kunne være sjanse for at pappa ville endret seg om du fikk sagt i fra til han hvor knust du er når han oppfører seg som han gjør. Tror du han skjønner det? Hvis du vil prøve deg på en prat, så har jeg noen tips:

Inviter pappa til en samtale neste gang du er sammen med han, og fortell at du har noe viktig du vil si, noe som er litt vanskelig. Be han om å høre på deg uten å avbryte. I praten er det lurt å fokusere på dette:

• Fokuser på hva du føler og trenger. F.eks at du skulle ønske at han brukte mer tid med deg fordi du savner han. Fortell at du ble veldig lei deg da han ikke kom på sykehuset eller at han ikke kom og henta deg da dere hadde avtaler. Du kan også si at du blir såra av å se at han bruker mye tid på det nye barnet og mindre tid med deg. Det virker kanskje rart, og til og med litt flaut å snakke om følelsene sine så rett ut, men det kan få pappa til å forstå mer av hvordan dette oppleves fra ditt ståsted.
• Si gjerne konkret hva du kunne ønske annerledes, f.eks at du kunne besøke han oftere, at han alltid holder avtaler, og at dere var mer sammen når du faktisk var hos han. Eller at han noen ganger ga deg ting, f.eks nye klær, og at han kom når du trengte det. Og at det er en måte å føle seg viktig for han på.
• Du kan også si at du hadde likt det om han spurte deg mer om hva du gjør i ditt liv og hvordan du har det, kanskje hjalp deg med lekser eller inviterte deg til å gjøre noe sammen bare dere to.
• Spør pappa om han kan forklare litt om hvordan ting er i hans liv nå og hvordan han ser for seg tiden fremover med deg. Kanskje han kan fortelle deg noen ting som gjør det lettere å forstå hvordan det er for han og evt hva som er vanskelig.

Dersom det viser seg at pappa har vært fraværende fordi han ikke har skjønt at du har ønske mer kontakt, så får dere oppklart mye ved å prate åpent om dette. Det kan jo hende at han blir glad av å høre at du ønsker mer kontakt med han og at han klarer å gjøre noe med det?

Hvis du ikke får til å snakke med pappa så kan du kanskje vurdere å skrive et brev/mail/sms til han. Da kan han lese det i fred og ro og evt. snakke med deg etterpå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om hvordan man kan prate med foreldre om vanskelige ting. Og hva du kan gjøre om det ikke funker å prate med han alene!

Lykke til, håper faren din tar deg på alvor om du forsøker å prate med han og at dere får et nærere forhold etter hvert<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no