Beskriver en depressiv tankegang.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er veldig bra at du har det bedre i dag med det depressive du har slitt med. Men jeg leser her at du nok fortsatt sliter med det jeg vil kalle for en "depressiv tankegang". Du fokuserer på at "glasset er halvtomt heller enn halvfullt". Istedenfor å støtte deg selv med og være fornøyd med at du nå klarer å kjenne på glede så fokuserer du heller på at det ikke er bra nok, ikke nok glede.

Mange kan slite med ettervirkninger av en depresjon i form av en del slike tankemønster selv om den verste depresjon har gitt seg. Men de fleste kommer gradvis også ut av dette. Det er jeg sikker på også gjelder deg!

Det "fine" med dette er at det du selv som bestemmer hva du tenker om deg selv, om livet og om framtiden. Det du selv om bestemmer hvordan du ser på det som skjer, det som gir deg glede. Det er du som bestemmer deg for om du fokuserer på det som er bra eller om du fortsetter å fokusere på det du er misfornøyd med. Dersom du fortsetter med det siste så vil også dette tankemønstre fortsette og du klarer ikke å ha det bra med deg selv.

Men dersom du bestemmer deg for å heller fokusere på at du har det bedre nå, at du er glad for at du klarer å kjenne på glede, og fokusere på det du er fornøyd med i livet i dag så vil du etterhvert få bedre tanker og følelser og får det bedre med deg selv.

Deprimerte har mange dysfunksjonelle forsvarsmekanismer, tankemønstre, og antagelser om seg selv og verden som opprettholder depresjonen:

• Alt-eller-ingenting tenkning: Deprimerte ser ofte på ting som sort eller hvitt. Tanker som at «ingenting nytter», «alt er håpløst», og «det kommer alltid til å være sånn» gjør en passiv og tiltaksløs.
• Bekymringer: Dette er å dyrke worst-case scenarioer om hva fremtiden vil bringe. Bekymringer er hypotetiske tanker og derfor enda ikke en realitet.
• Passivitet: Deprimerte gir ofte opp eller unngår situasjoner der de må ta ansvar for egen situasjon.
• Mangel på selvhevdelse: Man unngår å si hva en vil og føler.
• Perfeksjonisme: Hvis ikke ting går akkurat slik som den deprimerte vil kan det like gjerne være det samme.
• Selvkritikk: Deprimerte hakker mye på seg selv og tviler på beslutninger de tar.
• Offerrolle: Deprimerte tenker at de har lite de skulle sagt om hvordan livet utvikler seg. De har gitt opp å ta valg og prioriteringer.

Ofte har den deprimerte også en rekke andre forsvarsmekanismer som opprettholder depresjonen og den manglende energien. Det er nyttig å bli bevisst disse.

Depresjon gir alt en negativ spinn. Dette inkluderer hvordan man betrakter seg selv og andre, forholder seg til utfordringer og hendelser, samt hvilke forventninger man har til fremtiden. Man kommer ikke ut av denne negative spiralen kun ved å «tenke positivt».

En hovedoppgave er å trene seg til å observere tanker fremfor å både involvere seg med dem og la seg skremme av dem. Gratuler deg selv når du oppdager et destruktivt tankemønster, det gjør det lettere å bytte ut negativitet med balanserte og mer konstruktive tanker. Spør deg selv om du ville sagt det du sier til deg selv til en du var ansvarlig for å passe på. Hvis svaret på det er nei, er det en indikasjon på at du er for hard mot deg selv.

For å overvinne depresjonen er man nødt til å ta vare på seg selv. Dette inkluderer å sette av tid til ting du liker eller likte å gjøre. Skape sunne vaner ved å prioritere aktiviteter som gir en en følelse av mening og mestring.

Selv om man ikke kan tvinge seg selv til å ha det moro, kan en velge å gjøre ting som tidligere ga en glede og mening. Ta opp igjen en gammel hobby eller idrett du likte før, uttrykk deg kreativt gjennom musikk, kunst eller skriving, gå ut med venner på kafé, ut i naturen, eller på fotballkamp. Les en god bok, se en god film, ta et langt bad, hør på musikk, og gjør noe spontant framfor å ligge hjemme.

Isolasjon og ensomhet fører bare til at depresjonen blir verre. Derfor er det viktig å holde kontakten med andre selv om man er deprimert. Dette lyder lettere sagt enn gjort, ettersom det ligger i depresjonens natur å unngå og oppsøke andre for støtte og vennskap. Tanken på å ta kontakt med selv ens nærmeste familie og venner kan være skremmende. Det er lett å tenke at man er for utslitt til å sosialisere, eller at man kjenner på skyldfølelsen av å ha ignorert relasjonen i en lang periode. Likevel, minn deg selv på at dette er depresjonen som snakker. De som er glad i deg bryr seg om deg og ønsker å hjelpe. Selv om det for øyeblikket kjennes mest komfortabelt å sitte hjemme i sofaen alene, vil det bare føre til mer kverning på de samme negative tankene og forsterke depresjonen.

Forsøk å jobb med tankene dine slik jeg har skissert for deg her, gjør ting som gir deg glede og være sosial med dine venner og din familie. Snakk gjerne mer med din behandler om det du fortsatt sliter med av depressivitet. Din behandler kan hjelpe deg enda mer slik at du får det endre bedre med deg selv på sikt.

Håper at du fikk svar på det du lurte på og at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som depresjoner, tanker og følelser som jeg tror kan være til god hjelp for deg. Kikk på de! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no