Sliter med depresjon og har selvmordstanker.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det første jeg vil si til deg er at det er masse av håp for at du skal bli kvitt depresjonen (og angsten) og de selvmordstankene du sliter med!

Det du skal gjøre er å fortsette å snakke med psykologen du går til og at du viser psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil psykologen din forstå hvor mye du sliter med depresjon og selvmordstanker, og da vil psykologen din sørge for at du får den hjelpen du trenger slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre. Ikke gi opp! Fortsett å snakke med psykologen din og vis psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg skal forsøke å gi deg noen tips og teknikker for hvordan du kan komme ut av den depressive tilstanden du sliter med. Du har sikkert forsøk noe men kanskje noe av det jeg anbefaler deg kan være til hjelp.

Å komme ut av depresjonen krever handling, men å handle når man er deprimert er vanskelig ettersom energinivået i kroppen er så lavt. Viljestyrken man trenger for å sette i gang med konstruktive ting som kan løfte en ut av depresjonen er betraktelig redusert pga energimangel.

Bare tanken på å gjøre ting en burde gjøre for å føle seg bedre kan være utmattende. Det er det som er den negative spiralen ved depresjon; det lave energinivået gjør det vanskelig å handle og ta beslutninger, og mangelen på handling og beslutninger fører til at man mister enda mer energi. Dette mønsteret er det første som må brytes for å overvinne depresjonen.

Fysisk aktivitet i friluft som man blir sliten av kan trigge følelser i kroppen som videre kan gi energi. Selv om tanken på feks å måke snø, hogge ved, eller bære stein ikke kunne falle deg inn på nåværende tidspunkt, kan intensjonen bak en slik øvelse være å lure forsvarsmekanismene dine til å gi slipp på motstanden mot å få kjent på følelser det ubevisste lagrer på.

Gjør man en fysisk anstrengende utendørsaktivitet vil man legge merke til at kroppen ofte kommer til et punkt der slitenhet og fysiske utmattelse ofte omgjøres til opplagret frustrasjon, sinne, tristhet eller andre følelser. Dette er i denne konteksten en bra ting. Å fortsette med aktiviteten selv om følelsene strømmer på gjør at du tillater at følelsene makses ut. Dette vil føles lettende og energigivende i etterkant.

Deprimerte har mange dysfunksjonelle forsvarsmekanismer, tankemønstre, og antagelser om seg selv og verden som opprettholder depresjonen:

• Alt-eller-ingenting tenkning: Deprimerte ser ofte på ting som sort eller hvitt. Tanker som at «ingenting nytter», «alt er håpløst», og «det kommer alltid til å være sånn» gjør en passiv og tiltaksløs.
• Bekymringer: Dette er å dyrke worst-case scenarioer om hva fremtiden vil bringe. Bekymringer er hypotetiske tanker og derfor enda ikke en realitet.
• Passivitet: Deprimerte gir ofte opp eller unngår situasjoner der de må ta ansvar for egen situasjon.
• Mangel på selvhevdelse: Man unngår å si hva en vil og føler.
• Perfeksjonisme: Hvis ikke ting går akkurat slik som den deprimerte vil kan det like gjerne være det samme.
• Selvkritikk: Deprimerte hakker mye på seg selv og tviler på beslutninger de tar.
• Offerrolle: Deprimerte tenker at de har lite de skulle sagt om hvordan livet utvikler seg. De har gitt opp å ta valg og prioriteringer.

Ofte har den deprimerte også en rekke andre forsvarsmekanismer som opprettholder depresjonen og den manglende energien. Det er nyttig å bli bevisst disse.

Depresjon gir alt en negativ spinn. Dette inkluderer hvordan man betrakter seg selv og andre, forholder seg til utfordringer og hendelser, samt hvilke forventninger man har til fremtiden. Man kommer ikke ut av denne negative spiralen kun ved å «tenke positivt».

En hovedoppgave er å trene seg til å observere tanker fremfor å både involvere seg med dem og la seg skremme av dem. Gratuler deg selv når du oppdager et destruktivt tankemønster, det gjør det lettere å bytte ut negativitet med balanserte og mer konstruktive tanker. Spør deg selv om du ville sagt det du sier til deg selv til en du var ansvarlig for å passe på. Hvis svaret på det er nei, er det en indikasjon på at du er for hard mot deg selv.

For å overvinne depresjonen er man nødt til å ta vare på seg selv. Dette inkluderer å sette av tid til ting du liker eller likte å gjøre. Skape sunne vaner ved å prioritere aktiviteter som gir en en følelse av mening og mestring.

Selv om man ikke kan tvinge seg selv til å ha det moro, kan en velge å gjøre ting som tidligere ga en glede og mening. Ta opp igjen en gammel hobby eller idrett du likte før, uttrykk deg kreativt gjennom musikk, kunst eller skriving, gå ut med venner på kafé, ut i naturen, eller på fotballkamp. Les en god bok, se en god film, ta et langt bad, hør på musikk, og gjør noe spontant framfor å ligge hjemme.

Isolasjon og ensomhet fører bare til at depresjonen blir verre. Derfor er det viktig å holde kontakten med andre selv om man er deprimert. Dette lyder lettere sagt enn gjort, ettersom det ligger i depresjonens natur å unngå og oppsøke andre for støtte og vennskap. Tanken på å ta kontakt med selv ens nærmeste familie og venner kan være skremmende. Det er lett å tenke at man er for utslitt til å sosialisere, eller at man kjenner på skyldfølelsen av å ha ignorert relasjonen i en lang periode. Likevel, minn deg selv på at dette er depresjonen som snakker. De som er glad i deg bryr seg om deg og ønsker å hjelpe. Selv om det for øyeblikket kjennes mest komfortabelt å sitte hjemme i sofaen alene, vil det bare føre til mer kverning på de samme negative tankene og forsterke depresjonen.

For husk at det er håp! Det finnes hjelp mot både depresjon og selvmordstanker og det er jeg sikker på at psykologen din kan hjelpe deg med.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no