Føler meg som en fange hjemme, jeg vil bare flytte vekk

Hei!

Dette må være skikkelig vanskelig for deg! Du føler deg fanget, skriver du. Og du må lyve for å få gjøre helt enkle og vanlige ungdomsting. Jeg skjønner at du ønsker å flytte når situasjonen er slik, spesielt når du opplever at foreldrene dine fortsatt ikke stoler på deg, selv om politisaken din ligger tilbake i tid.

Jeg skulle ønske foreldrene dine kunne gi deg mer tillit enn hva du beskriver at de gjør nå. Selv om du har gjort noe dumt tidligere i livet ditt så fortjener du å få nye sjanser. Det er vanlig at ungdommer utforsker og gjør dumme ting. Du er ikke den eneste! Og man er ikke dum selv om man har gjort noe dumt.

Jeg kan tenke meg at foreldrene dine er bekymret og redde, og at det er derfor de holder deg tilbake. Men det er deres oppgave å klare å slippe kontrollen og la deg få bevise at du har modnet og klarer deg bra på egenhånd. Du er tross alt 17 år og det er uansett ikke lenge til du er myndig og gjør som du vil. Da er det bedre at de hjelper deg til å forberede deg på det, fremfor å holde deg "fanget".

Dersom du vil flytte men ikke kontakte helsetjenester, så er det beste du kan gjøre å forsøke å overbevise foreldrene dine om at dette er en god mulighet.

• Du kan høre med dem om de går med på at du f.eks bor hos andre familiemedlemmer, hos venner eller hos familien til venner som bor nærme nok til at dere fortsatt kan ha kontakt. Er dette kanskje en tryggere alternativ for foreldrene dine enn at du flytter helt alene? Tenk etter om det er noen som kunne passe, og foreslå det!
• Du kan også forsøke å finne hjelp utenom helsetjenester. For eksempel kan du snakke med venner, eller foreldre til venner. De trenger ikke si ting videre hvis du ikke vil. Du kan også oppsøke andre tjenester utenom helse. F.eks sosiallærer, ungdomsarbeidere på fritidsklubb eller ungdomslos på skole. De som jobber med ungdom har taushetsplikt. Det har forsåvidt også helsearbeidere, så du kan snakke med dem uten at de bare sier alt til foreldrene dine. Les mer her om taushetsplikten og hva den innebærer. Andre hjelpere kan altså gi deg rådgivning og veiledning uten å involvere foreldrene dine på en måte som gjør deg ukomfortabel.
• Hvis du blir sterkt kontrollert og føler deg helt fanget, på en måte som gjør at du ikke føler du får levd det livet du ønsker, så finnes det også spesifikke hjelpetelefoner som du kan snakke anonymt med. Da vil jeg at du ringer Røde Kors-telefonen. De har kompetanse på negativ sosial kontroll. De vil lytte til historien din og gi deg råd og hjelp ut ifra det du forteller.

Om foreldrene dine fortsetter å si nei til flytting så kan du i det minste begynne å forberede deg på å flytte ut som 18-åring. Hvis målet ditt er å bli mer uavhengig, kan du begynne å lage en plan for hvordan du kan få det til, for eksempel å spare penger, se etter arbeid, eller undersøke muligheter for utdanning som innebærer å flytte ut. Bare å ha laget en plan kan gjøre at du ser "lyset i tunnellen" der fremme og holder motivasjonen oppe.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no