Jeg smiler og ler når jeg snakker om depresjonen.

Jente, 15

Jeg sliter med depresjon. Er det vanlig at jeg smiler og ler når jeg prater med psykolog osv om det? Jeg vil jo ikke smile og le, men jeg klarer ikke kontrollere det. Ofte når jeg gjør det så har jeg bare lyst til å begynne å gråte, men jeg klarer ikke slutte å smile og le. Det var ikke sånn før heller, det bare skjedde helt ut av det blå og jeg er veldig redd for at folk skal tro jeg lyver eller at jeg faker å være deprimert pga det fordi det er jo ingen som ler når man prater om sånt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Det er fint at du får hjelp når du sliter med depresjon. Jeg forstår at det er fortvilende å vise noe annet utad, enn det du føler inni deg.

Dette er noe psykologer er vant til, spesielt hos ungdom. Men likevel er det veldig viktig at du snakker om det at du smiler og ler når du snakker om vanskelige ting. Da tar du bort skammen du føler for at det skjer og det vil være lettere å vise utad, det du føler inni deg.

Kanskje du trenger å gråte, kanskje du trenger å slippe frem og vise de ekte følelsene dine? Psykologen kan hjelpe deg med det, men da må du være åpen og ærlig.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.5.2024