Jeg har hatt et slags problem så lenge jeg kan huske...

Jente, 15

Hei, jeg har alltid så lenge jeg kan huske (helt siden jeg var mye mindre) hatt et slags ‘problem’. Ofte gjør jeg ting jeg angrer på eller at ting ikke har gått som jeg så det for meg, da ender det opp med at jeg blir sur og begynner å tenke, det er da jeg alltid får en klump i halsen og begynner å gråte.. dette vet jeg er normalt, fordi alle blir vel sure og sånt.. men det er det som kommer etterpå. Hvis jeg har kranglet med mamma eller bekjente, må jeg alltid si unnskyld kanskje rundt 30 ganger før jeg er fornøyd og kan roe meg, + å forsikre meg selv og de andre om at vi ‘later som’ det aldri har skjedd. Det er ordrett det jeg alltid sier, helt siden jeg var liten… sliter enda med dette og det begynner å bli litt intenst… får jeg ikke sagt det, eller at de ikke ‘godkjenner’ det jeg sier, får jeg nesten litt ‘panikk’ uten å velge det… hva kan dette være? De andre virker som om de ikke har sett noen andre oppføre seg sånn her før?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du kan fortelle oss om problemet ditt. Jeg forstår at det er noe som er vanskelig for deg og at du har lyst til å finne en løsning på det som er vanskelig.

Om jeg forstår deg rett så er det noe du gjør som du angrer på og som gjør at du sier unnskyld mange ganger og helt til du føler du er tilgitt.

Dette viser at du har dårlig samvittighet for noe og ofte er det uten grunn eller overdrevet -slik jeg forstår at det er for deg.

Dårlig samvittighet er en vond følelse fordi den sier oss at vi har gjort noe galt eller noe vi ikke skulle.

Det som er fint med dårlig samvittighet eller skyldfølelse er at den også viser at man har mye godt i seg og mye omsorg og at man vil rette opp det som vi tenker vi har gjort feil.

Ut fra det du beskriver så kan det virke som du ikke stoler på deg selv og at du må ha bekreftelse fra andre flere ganger slik at du kan få det bedre.

Jeg vet jo ikke om det er akkurat slik for deg eller om du kan kjenne deg igjen i dette men jeg syns du burde snakke med noen. Det kan være moren din eller helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss og få snakket om spesifikke situasjoner som du opplever at dette skjer i.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være nyttige for deg å lese.

Du er god som gull!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 8.11.2022