Strenge foreldre - hvordan få lov til mer ting? Jente 16

Hei!

Jeg forstår at du reagerer når du har så strenge foreldre at du så vidt får lov til å gå ut, overnatte eller være med venner. Det høres ikke særlig greit ut. Du er 16 år og dermed ganske stor, du bestemmer sånn sett mye over deg selv. Jeg vil tro at det å få være ute med venner er noe av det viktigste i livet ditt nå. Sånn er det for de fleste ungdommer. De vil mer ut av huset og være mer vekk fra familien. Det er helt normalt. Det er ikke greit dersom foreldrene dine nesten ikke lar deg gå ut. 

Du skriver at de ikke stoler på eller har tillit til deg. Hva er foreldrene dine bekymret for, tror du? Er det en spesiell grunn til at de er så strenge med deg nå? Har du gjort noe som gjør at tilliten er borte og at de må passe ekstra på deg? Hvis dette er tilfelle så bør de snakke med deg om det. Jeg tenker at det er viktig at du forstår hvorfor de er så strenge. Du har rett til å vite hva som er årsaken.

Og du har også rett til privatliv. Det står i FN's barnekonvensjon, som er en lov for barn og unge. Derfor kan ikke mamma snoke i tingene dine med mindre hun har en særlig god grunn til bekymring (f.eks at hun er bekymret for om du ruser deg eller driver med noe annet kriminelt/skadelig).

Du spør hvordan du skal få mer lov til ting.

• Mitt første tips er at du snakker med foreldrene dine en gang dere er venner og dere ikke er midt i en krangel fra før av. Da lytter dere bedre til hverandre. Snakk gjerne når dere har god tid og ikke skal noe.
• Du kan starte med å spørre dem hva som er grunnen til at du ikke får gå ut eller overnatte mer. Selv om du er uenig så lytt til det de sier. Da er det lettere for deg å etterpå si det du vil si, og at de da lytter og forstår deg. 
• Ofte, når man føler seg urettferdig behandlet, er det lett å begynne å anklage. Man velger gjerne ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "Hvorfor får jeg aldri gå ut med venner eller overnatte? Det er urettferdig. Dere er så sykt strenge, dere er mye strengere enn andre foreldre!". 
• Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå. For eksempel kan du si: "Jeg trenger å få være mer ute. Jeg savner vennene mine og jeg føler at jeg mister dem når jeg aldri er med dem på fritiden eller får være med på overnatting. Å få være med venner er noe av det viktigste for meg nå. Jeg vil gjerne at vi finner en løsning på dette som er god for både dere og meg". Dette er bare forslag til ord du kan bruke, det er jo du som vet best selv hva dette handler om for foreldrene dine. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det du tenker bør være annerledes.
• Kom også med forslag til hvordan det kan bli mindre strengt. Det er lurt å fokusere på det som kan løse problemet og å være villig til å komme foreldrene dine i møte på midten.
• Du kan høre om det hjelper at du ringer eller sender en snap/sms i løpet av kvelden og sier hvordan det går der du er? Da vet de at du har det bra og kanskje vil det være lettere for dem å la deg være lenger ute da.
• Kan du få ha besøk av venner hjemme? Det kan være en mulighet til å være sosial for deg. Hvis foreldrene dine blir bedre kjent med vennene dine kan det være lettere for dem å la deg være med dem også ute.
• Du kan også foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine, slik at de voksne sammen kan diskutere f.eks felles innetider og hvor det er trygt at dere ungdommene oppholder dere. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine!
• Et annet tips er at du viser foreldrene dine en fin nettside som heter foreldrehverdag.no. Her er det mye nyttig informasjon til foreldre med ungdommer i alle aldre, om alle mulige slags utfordringer - også slike som du forteller om her. 
• Til slutt kan du jo høre med dem om de kan kjenne seg igjen i dette fra sin egen ungdomstid. Hadde de lignende konflikter med sine foreldre, og hvordan var det? Hvis foreldrene dine tenker litt tilbake på da de var ungdommer selv så kanskje de kommer lettere på hvordan det er for deg nå. Det kan gjøre at de letter litt på reglene.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg tenker at du også godt kan vise foreldrene dine hele svaret mitt her til deg, dere kan kanskje snakke litt ut ifra det? Jeg håper de vil høre på deg og at dere finner regler som er gode for deg så du får lov til flere ting. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no