Klarer ikke finne ikke motivasjon til å bli med mamma på tur

Hei.

Det første jeg vil si til deg er at det du føler på er helt normalt. Du er ikke verdens verste datter, du er en helt normal ungdom! Det er normalt å ikke like å gå på tur med foreldre når man er en ungdom på 16 år. Det å gå på tur i seg selv er det mange ungdommer som synes er kjedelig, så det er ikke så rart. I tillegg er det mange ungdommer som får mindre og mindre lyst til å være med foreldrene sine, de vil heller gjøre egne ting eller være mer med venner.

Dette er en del av den naturlige prosessen med å løsrive seg fra foreldre. Hvis du hadde hatt et like nært bånd til moren din nå som da du var f.eks ti år så ville du trolig aldri forlatt hjemmet. Og det er det jo meningen at du skal etter hvert!

Du skriver at du kan syns synd på moren din og føle deg dårlig selv, når hun ber deg med på tur og du sier nei. Det tenker jeg egentlig er litt bra. Det betyr bare at du bryr deg om henne og at du er glad i henne. Hvis ikke hadde du ikke kjent på de følelsene.

Det høres hyggelig ut med bærtur. I tillegg kan jeg anbefale deg å invitere med mamma til å gjøre sammen som du har tatt initiativ til, som du liker. Da skjønner hun at det ikke bare handler om at du ikke vil være med henne, men at du kanskje ikke liker tur så godt? Når man gjør en aktivitet sammen får man fine opplevelser og man viser hverandre at man liker hverandre fordi man bruker tid på hverandre. Den følelsen er god å få, kanskje det vil hjelpe litt for deg. Du trenger ikke gjøre det så ofte, men innimellom kan det være fint å få en sånn stund sammen. '

Jeg håper dette var til hjelp. Det at du skriver inn hit og er interessert i å forstå hva som skjer med deg når du blir lei deg på denne måten får meg til å tenke at du har masse kjærlighet for moren din. Snakk gjerne med henne om det du kan føle på, hvis det føles naturlig. Jo bedre man forstår hverandre i en familie jo lettere er det å leve sammen.

Sjekk også ut noen artikler jeg har lagt ved under, de handler om puberteten og hva som er vanlig, og hvordan man kan snakke med foreldrene sine om vanskelige ting.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no